Åpne landskap

Gitaristen Håvard Volden går ikke akkurat de enkleste veiene. Her kommer to eksempler på hvor han vil og hvordan han kommer dit.

Håvard Volden og Carlo Costa – sakte og spennende.

Foto: Thor Egil Leirtrø

Også musikalsk finnes det mange veier til målet. Håvard Volden (37) har, etter studier på Berklee i Boston, valgt ei løype de fleste neppe forbinder med den velrennomerte utdanningsinstitusjonen. Han møter oss med improvisert musikk som er utfordrende både for han sjøl og for oss på den andre sida.

Her hjemme kjenner vi Volden kanskje best gjennom samarbeidet hans med Jenny Hval. Denne duoen med den New York-bosatte italienske perkusjonisten Carlo Costa har derimot sine røtter helt tilbake til 2005 da de to møttes på Berklee. De turnerte sammen i Europa to år seinere før kontakten blei vanskelig å holde vedlike siden de etter hvert bosatte seg på hvert sitt kontinent.

Rundt 2015 begynte Volden å jobbe en del i New York med Hval og kontakten med Costa blei reetablert. De skjønte raskt at de hadde utvikla seg i samme musikalske retning og konkluderte med at de ville sette av litt tid til å "forske" sammen og spille inn ei skive.

Som sagt så gjort og i mai 2016 blei skiveinnspillinga en realitet. De fire "låtene", som til sammen varer vel en halvtime, er ei minimalistisk musikalsk reise der stemninga og musikken får lov å utvikle seg sakte, men samtidig dramatisk.

Musikken befinner seg et godt stykke unna et tradisjonelt melodisk og rytmisk univers – her møter vi mønstre som gjentas og som får lov å utvikle seg i sitt eget og de to herrenes eget tempo. Her dreier det seg om å lytte og la ting skje når og hvis musikken vil. Det er modig og spennende gjort – det krever sine utøvere og det krever sine lyttere.

Volden har flere jern i ilden enn denne duoen og samarbeidet med Jenny Hval også. Trioen Muddersten blei etablert for tre år siden og ga oss debutskiva si, "Karpatklokke", i fjor. Muddersten består av svenske Henrik Olsson på ting, friksjon og piezo (google anbefales), Martin Taxt på mikrotonal tuba og elektronikk og Volden på gitar og tape-loop.

Musikken her er absolutt i slekt med duoen med Costa – trioen har tatt for seg "låta" "Privat Pleasure" og spilt den fire ganger. Sakte, men sikkert har den utvikla seg i helt forskjellige retninger uten at noe som helst er avtalt på forhånd vil jeg tro.

Muddersten er sjølsagt et lydunivers forskjellig fra alt som har vederfaret sinnet. Det er spennende, det er sakteflytende, det er krevende og det er innholdsrikt. Og sjølsagt fullstendig kompromissløst.

Disse utgivelsene er to flotte eksempler på at Håvard Volden har noe eget å by på.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Muddersten – ulikt det aller, aller meste.

Håvard Volden – Carlo Costa

In the Wake

Neither/Nor Records/[email protected]

Muddersten

Playmates

SOFA Music/Musikkoperatørene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg