Jeg måtte grave djupt for å finne mitt forrige møte med den amerikanske pianisten Rob Schwimmer. Heldigvis har han fortsatt mye å by på.
Rob Schwimmer her på theremin, men det blir mest piano underveis.
«Theremin Noir» fra 2000 var første gang Schwimmer dukka opp i heimen hos meg. Den gang sammen med pianisten Uri Caine og fiolinisten Mark Feldman. Schwimmer spilte theremin, trekkspill og ymse andre rariteter. Siden har han tilbragt mye tid sammen med Paul Simon som hans pianist og som sidemann for mange andre. Endelig er han på plass med noe helt eget og Schwimmer (63) er en pianist som virkelig går utenom den opptråkka stien.
Schwimmer er ikke den som har løpt ned dørstokkene i platestudio i tide og utide – i alle fall ikke når det gjelder egne produksjoner. Bortsett fra på et triospor, med bassisten Jay Anderson og trommeslageren Jeff Hirschfield, som avslutter denne visitten, så er Schwimmer mutters aleine – i stor grad med sitt piano, men også med theremin og Haken Continuum – to helt spesielle elektroniske instrumenter, det første er vel kanskje det eneste som ikke trengs berøring for at det skal bli lyd eller musikk fra det.
Schwimmer er en virtuos pianist som har det meste innabords. Her tolker han alt fra klassikere som Chopin og Obukhov via jazzklassikere som Monk, "In the Wee Small Hours" og "Lost in the Stars" til Paul Simons "Sounds of Silence" samt hyllester av forbilder som Paul Bley, Annette Peacock og Leopold Godowsky.
Den tidligere Bad Plus-pianisten Ethan Iverson har skrevet innsiktsfulle kommentarer fra låt til låt og understreker det voldsomme spennet i Schwimmers måte både å uttrykke seg på og tilnærme seg musikken.
Rob Schwimmer er intet mindre enn en usedvanlig spennende og original musikant som fortjener mye mer oppmerksomhet enn han har fått. "Heart of Hearing" er et meget bra å sted å starte utsjekkinga på.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Rob Schwimmer
Heart of Hearing
Sunken Heights Music/robschwimmer.bandcamp.com