King Crimson har eksistert siden 1968 og er fortsatt i full aksjon. Her kommer et flott livebevis fra Wien i 2016.
King Crimson – de gamle er fortsatt eldst!
Av forståelige årsaker har det vært en hel del utskiftninger i bandet
i løpet av de 50 åra. Det er kun en mann som har vært med hele veien:
ikonet Robert Fripp.
Ei vareopptelling forteller oss at 18 medlemmer har vært innom samt to
tekstforfattere. Bandet har også hatt en rekke kortere og lengre
pauser, men nå både ser og hører det ut som om de har funnet tilbake
til et hyggelig sted der kjemien stemmer.
King Crimson blir av mange sett på som grunnleggerne av progrocken, og
de har helt fra starten inkorporert elementer fra jazz, folkemusikk,
klassisk og eksperimentell musikk, psykedelisk rock, hard rock og
heavy metal, new wave, gamelan, electronica og drum and bass. Stort
sett med andre ord. Fripp & Co skulle ikke ha noe av at musikken
skulle være enkel – da blei den heller forkasta. Taktartene skulle
helst være av det kompliserte slaget og akkordskjemaene var av typen
som hippe jazzmusikanter digga. Bandet og den musikalske
innfallsvinkelen de valgte har betydd mye for mange musikere og band
innen mange sjangere de fem tiåra de har vært i mer eller mindre
aksjon.
Nå ser det altså som de stortrives sammen igjen og de har turnert mye
de seineste åra. Høsten 2016 var en travel periode og blant annet stod
Oslo på reiseruta med tre utsolgte hus på Sentrum Scene. Et par
måneder etter Oslo-stoppet stod den østerrikske hovedstaden Wien på
turnélista og det er konserten derfra den 1. desember vi får være med
på.
King Crimson var kjent for å spille lange konserter og det har de på
ingen måte slutta med. Men de har innsett at både de sjøl og store
deler av publikum har begynt å trekke på åra og har behov for å lette
på trykket med jevne mellomrom. Det har ført til at de har begynt å
legge inn pauser og på denne trippel-cd-utgivelsen får vi være med på
hele konserten med naturlige pauser mellom hver cd.
Herligheten varer i rundt tre timer og vi får sjølsagt schlägere som
«The Court of the Crimson King», «Heroes» og «21st Century Schizoid
Man», mye annet tidløst stoff samt nye låter også. Hele festen blir
avslutta med en slags samtidscollage som neppe er nedskrevet på noe
vis.
Noe av stoffet er fortsatt instrumentalt, mens gitarist Jakko Jakszyk
synger på et mer enn hederlig vis på mange av låtene. Ellers består nå
bandet av tre trommeslagere, saksofonisten og fløytisten Mel Collins,
bassguru Tony Levin og sjølsagt Fripp på gitar og tengenter.
Lydbildet er sjølsagt stort og tildels voldsomt og det er fortsatt et
trøkk, en energi og en originalitet i King Crimson som gjør at bandet
den dag i dag framstår som noe helt for seg sjøl.
Det har vært en herlig opplevelse å få gjenoppleve denne helt unike
verdenen som heter King Crimson.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
King Crimson
Live in Vienna
DGM/Panegyric Recordings/Border Music
