Jeg har hatt et av og på-forhold til Susanne Lundeng gjennom mange år. Aldri skikkelig slutt, men nå er vi i alle fall veldig i gang igjen.

Susanne Lundeng – det gnistrer av både felespellet, stemma og øynene.

Susanne Lundeng (49) kom inn i norsk musikkliv som en virvelvind med

sitt livsbejaende felespill, si flotte stemme og sin utstråling av

samme kaliber. Folkemusikken var utgangspunktet for hennes uttrykk og

den ligger fortsatt i bånn. Med sin tiende utgivelse forteller hun oss

at hun har stadig mer å melde og det på et herlig vis med masse

dynamikk i sangstemma og felespillet.

Denne gangen møter vi for første gang Lundeng med egne tekster og det

er absolutt ingen tvil om at vi har med ei kvinne å gjøre som har et

levd liv å hente fra. Inderlighet, ekthet, skjørhet – det å stå frem

avkledd og likevel stolt og som den hun virkelig er, kommer tydelig

frem ikke minst i tekstene, men også i de skjøre og vakre melodiene.

Når hun så har fått veldig flott reisefølge av trommeslager Arnfinn

Bergrabb, tangentist Bjørn Andor Drage og lydmanipulator og

elektroniker Are Bredal Simonsen – alle med røtter i Bodøs rike

musikkliv – så tar de oss med inn i et lyrisk landskap med tydelige

avtrykk av folkemusikk sjølsagt, men også progrock, jazz og andre

herligheter har funnet sin naturlige og vakre plass.

Susanne Lundeng har kommet tilbake i min musikalske sfære – denne

gangen for å bli håper jeg.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Susanne Lundeng

Det va nære på

Havella/Musikkoperatørene