20 års ensomhet

Hvor fan har du vært siden 1999 Elling? Det får vi kanskje aldri vite, men du verden så fint og rart det er å ha han her igjen.

Ingvar Ambjørnsen er utstyrt med et unikt talent.

Det er altså 20 år siden Ingvar Ambjørnsen lot oss få hilse på Elling forrige gang. Tusener har venta og lurt på om det kom til å skje igjen og heldigvis fant Ambjørnsen han frem igjen.

Jeg er av typen sakteleser. Kanskje ikke noe sjakktrekk når man skal omtale bøker, men slik er det nå en gang. Dessuten innbiller jeg meg at det henger litt sammen med det å få tilbringe så mye tid som mulig med ei bok – hvis den er bra da. Jeg hygger meg enkelt og greit med boka hvis den hører hjemme i den kategorien. Jeg gleder meg til neste møte når jeg legger den fra meg om kvelden og vil egentlig ikke at den skal ta slutt.

Der hører så avgjort «Ekko av en venn» hjemme. Elling har sjølsagt blitt 20 år eldre og Kjell Bjarne har gått ut av tida. Vi snakker om to av de mest markante figurene i norsk litteratur i moderne tid – intet mindre.

Elling lever derimot i «beste» velgående – nå i ei sokkelleilighet på Grefsen i Oslo dit han har ankommet litt forsinka på grunn av buss for tog må vite.

Det å bli invitert inn i dette universet igjen var med en slags skrekkblanda fryd. På sett og vis er det nesten som å prøve å sette sammen Beatles eller Belonging-kvartetten til Keith Jarrett og Jan Garbarek igjen. Kan det bli noe annet enn en nedtur?

De to nevnte musikalske konstellasjonene kommer aldri til å gjenoppstå, så det får vi ikke noe svar på. Ambjørnsen tok heldigvis sjansen til slutt og du verden som han har lykkes.

I dette forunderlige hodet – både Elling sitt og Ambjørnsen sitt – foregår det fortsatt veldig mye spennende, unikt og morsomt. Sjølsagt føler en med Elling som fortsatt ikke lykkes med alt kan man si, men måten Ambjørnsen tar oss med inn i Ellings sinn og hverdag på er fortsatt noe av det flotteste jeg vet om i moderne norsk litteratur.

Det er fortsatt bøtter av underfundig humor i Ambjørnsens språk og fortelling om Elling: «Her er iskaldt, men den som har frakk er jo jeg». Heldigvis er slutten slik at den på ingen måte lukker døra for at det kan komme en oppfølger til. Elling har åpenbart mye mer på lager. La det ikke gå 20 år til neste møte.

Ingvar Ambjørnsen
Ekko av en venn
Cappelen Damm

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg