Fra det store intet

Aldri hørt om Lorenzo De Finti før sier du? Det hadde ikke jeg heller før "We Live Here" ankom høytalerne. Den italienske pianisten, komponisten og bandlederen er vel verdt å tilbringe tid sammen med – jeg lover.

Fra innspillinga av "We Live Here" – Lorenzo De Finti nummer to fra venstre.

Her oppe ved Nordpolen er det nok ikke så mange andre enn Odd Gjelsnes i MusikkLosen som har hørt om Lorenzo De Finti, trommeslageren Marco Castiglioni, bassisten Stefano Dall´Ora og trompeteren Gendrikson Mena Diaz. Da er det jo hyggelig at Gjelsnes er en idealist som gir ut den musikken han liker uten å skjele for mye til hva som kommer til å selge – mye i alle fall.

På hjemmebane derimot, i Milano for å være helt nøyaktig, har De Finti et stort navn. Han har jobba og studert på begge sider av Atlanterhavet, blant annet på Berklee, og det har stort sett vært jazz med elektriske over- og undertoner som har stått i fokus og han har samarbeida med kjente størrelser som Chick Corea-gutta Frank Gambale og Eric Marienthal.

Nå har De Finti kommet dit i livet sitt at han ønska å gå i ei mer akustisk og mer reflekterende retning. Sammen med Dall´Ora har han skrevet denne suiten som består av fire introer og fem låter. Det er hele veien sterkt melodisk og vakker musikk med røtter også i et klassisk, kammermusikalsk landskap.

Dette har vært intet mindre enn en stor og hyggelig musikalsk overraskelse i høstmørket. Fire totalt ukjente musikanter som serverer livgivende og spennende vitaminer – det blir snart lysere av slikt.

Lorenzo De Finti Qrt

We Live Here

Losen Records/MusikkLosen

Beintøft i jamland

Arild Hammerø fra Hustad og Marius Simonsen fra Molde er halvparten av det tøffe bandet Tenderton. De gir oss heftig musikk med røtter mange steder – det være seg i rock, blues, jazz og sikkert mange andre herligheter.

Tenderton med Arild Hammerø og Marius Simonsen på hver sin flanke.

Arild Hammerø, som jeg verken er i slekt med eller har møtt, har tidligere dukka opp i flere spennende sammenhenger med sin gitar. Vi har møtt han i duoen Hammer & Hersk sammen med mestertubaist Daniel Herskedal og han har fortalt oss hvilken heftig plekterfører han er i rockebandet Atlanter. I sistnevnte band finner vi også bassisten Morten Kvam som også er med her.

Trommeslager Marius Simonsen, med bakgrunn blant annet fra Paul McCartney-skolen i Liverpool, har fått mye og velfortjent oppmerksomhet for sine bidrag til det Spellemannvinnende popbandet Montée. Der er tangentmann Haakon-Marius Pettersen også en sterk bidragsyter og til sammen utgjør de fire fra Atlanter og Montée altså Tenderton som de har hygga seg med i et par år nå.

All musikken, det vil i dette tilfellet si fire låter, er kollektivt unnfanga. Jeg opplever både musikken og innfallsvinkelen til hvordan den blir til som en slags forlengelse av den amerikanske jambandtradisjonen. Herrene i bandet mener at musikken, som er instrumental og som har vokst fram gjennom lengre jammer, er progressiv, men ikke stilren progrock. De mener bestemt at det ikke er fusion eller jazz, men i mine ører finnes det absolutt spor av alt dette – noe jeg synes er både strålende og originalt. Det hadde på ingen måte vært feil om Moldejazz hadde funnet plass til Tenderton for å si det sånn. Låtene klokker inn på rundt 10 minutter hver seg og det betyr at alle får rom og plass til å fortelle hva de har på hjertet.

Sjøl om Tenderton på alle slags vis er et kollektiv, så er Hammerø ofte fremtredende i lydbildet og med sin tøffe og rocka gitarsound kler han frontrolla på et utmerket vis.

Tenderton er et overraskende og nytt bekjentskap for meg – og særdeles hyggelig!

Tenderton

Tenderton

Little Birdie/Musikkoperatørene