Svenske Magnus Broo er en av mine absolutte favoritt-trompetere. Her kommer tre bekreftelser på det – alle med god norsk assistanse.

Magnus Broo (53) har, etter at han returnerte til Sverige på 90-tallet etter studier over there, etablert seg som en av de viktigste og bokstavelig talt mest toneangivende trompeterne på verdensbasis. Det har vi blant annet vært så heldige å få opppleve via det svorske superlaget Atomic gjennom et par tiår. Det skal vi komme tilbake til, men aller først skal vi avlegge Broos ferske soloalbum en visitt.

Broo har gjort flere skiver under eget navn, men på «Rules» fokuserer han for aller første gang på standardlåter. Det er jo et landskap de fleste jazzmusikanter har et sterkt forhold til, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke så et slikt album komme fra Broo.

Sammen med to av våre beste menn, hans Atomic-kollega Ingebrigt Håker Flaten på bass og Håkon Mjåset Johansen på trommer, tar han med sin sprø, spenstige og uhyre personlige trompettone oss med på en ekskursjon med  blant annet «If I Should Lose You», «You´ve Changed» og «Don´t Explain» som utgangspunkt.  Ballader er det et klart flertall av og uten akkordinstrument så har de tre masse frihet til å ta dette tidløse materiellet til steder det aldri har vært før. Og du verden som de benytter mulighetene som ligger der. Modent, personlig og uhyre originalt.

Så er heldigvis Atomic tilbake igjen også. Helt siden starten i 2000 har kvintetten bestått av Broo og landsmann Fredrik Ljungkvist på saksofon og klarinett, nevnte Håker Flaten og pianist Håvard Wiik samt Paal Nilssen-Love på trommer fram til 2014 som deretter blei erstatta av Hans Hulbækmo. I stor grad har de spilt materiale skrevet av Ljungkvist og Wiik.

Her har bandet, som på sett og vis blei ei motstemme til ECM-musikken som dominerte her i Skandinavia mot slutten av det forrige århundret, tatt en låtmessig u-sving.

De har gått i studio med et knippe favorittlåter fra kilder så forskjellige som Beach Boys´ Brian Wilson og Olivier Messiaen. Når så Steve Lacy, Carla Bley, Edgar Varese, Jimmy Guiffre og Jan Garbarek med en pre-ECM komposisjon, «Karin´s Mode» fra «Esoteric Circle», også er representert, så skjønner man raskt at dette låter annerledes, men fortsatt veldig Atomic.

Atomic er et band med fem strålende solister, men som først og fremst for meg har et bandsound de er helt aleine om hvor man enn leiter på kloden. Her forteller de oss at det gjelder også når materialet er henta fra andre kilder enn deres egne. Dessuten er det overvettes fint å slå fast at Atomic fortsetter å utvikle seg sjøl om de har vært «sammen» siden 2000. For et band!

Som om ikke det er nok så fant saksofonist Hanna Paulsberg ut at hennes Concept-band ville ha godt av å få en ekstra inspirasjonspille etter at de hadde spilt sammen siden begynnelsen av dette tiåret og gitt ut fire plater sammen.

Bandet, med Trygve Waldemar Fiske på bass, Oscar Grönberg på piano og Hans Hulbækmo på trommer, er særdeles samspilt og vet hvor de vil, men med Broo som gjest så åpna det seg en del nye dører.

Med unntak for en Fiske-komposisjon, så har Paulsberg skrevet all musikken. Den har, som Atomic, røtter i amerikansk jazz mer enn i ECM-skolen, men spor etter sør-afrikansk townshipjazz er også hjertelig tilstede.

Paulsberg har tatt kvantesprang de seineste åra og er nå en solist i aller fremste rekke med ei retning og en dybde i spillet sitt som er sjelden. Når hun så har fått Broo til å utfordre seg til å ta enda noen steg, samtidig som bandet også fortsetter i samme retning, så har «Daughter of the Sun» blitt hennes og bandets aller beste melding så langt. Du verden så bra – du verden så lovende for det som skal komme videre.

Gi forresten ikke opp etter spor 6 – den som venter vil bli rikt belønna.

Bedre prov på hva og hvem Magnus Broo er anno 2018/19 er ikke mulig å ønske seg. Han hører hjemme i Eliteserien/Allsvenskan/Premier League – på toppen over alt.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Den norsk-indiske fiolinisten Harpreet Bansal viser oss nok en gang at hun åpner stadig nye musikalske dører.

Mange blei oppmerksom på Bansal da hun i spissen for Bansal Trio ga oss «Chandra» i 2015. Der hadde hun med seg Andreas Bratlie på tablas og perkusjon og tsjekkiske Vojtech Prochazka på piano.

Begge de to er fortsatt med, men nå trakterer Prochazka det indiske tradisjonsinstrumentet harmonium. Ellers er bandet utvida med Adrian Fiskum Myhr på bass og iranske Javid Afsari Rad på santur – en iransk «vibrafon». Ellers dukker Nils-Olav Johansen på gitar, stemme og mye annet og Sanskriti Shrestha på tablas opp med sitt krydder.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det betyr at Bansal har med seg musikanter med røtter i alt fra nord-indisk klassisk tradisjon via vestlig klassisk musikk, jazz, persisk musikk – og garantert mye annet. Halvparten av materialet har Bansal komponert og Johansen har bidratt på to spor mens den siste er henta «utenfra».

Det betyr igjen at Bansal har skapt en fusjon med base i ragaer som har stor dynamikk, masse temperament og mye virtuositet i seg.  Hun har med dette flotte ensemblet vist oss hva et åpent og raust samfunn kan frembringe – akkurat det motsatte av hva vi ser av nasjonalistisk og brun framvekst kloden rundt.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Mange her hjemme kjenner Ivo Neame fra samarbeid med Marius Neset og i trioen Phronesis. Han har mye å melde på egen hånd også.

Neame (37) er en viktig del av generasjonen borte på fotballøya som har løfta fram og viktiggjort engelsk jazz det siste tiåret. De er mange som har gitt viktige bidrag i denne oppblomstringa og plateselskapet Edition Records, med pianisten Dave Stapleton i spissen, har definitivt vært viktige fødeselshjelpere også.

Ivo Neame med sin nye kvartett.

Neame har i tillegg til viktige sidemannjobber også gitt ut to soloskiver tidligere på Edition – i 2009 og 2012. Der har det vært den akustiske Neame vi har fått møte. Nå, etter mye turnering de siste ti åra og med et nytt band bestående av George Crowley på tenorsaksofon, Tom Farmer på bass og James Maddren på trommer, treffer vi Neame med et på mange måter nytt sound.

De elektriske tangentinstrumentene er sentrale i det ofte groovy uttrykket til Neame. Det er rytmisk spennende, har masse dynamikk i seg og det nye bandet – med ukjente folk for meg – passer Neames intensjoner på et veldig bra vis. Tøft – veldig tøft er det!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Det virker som det er ingen ende på etterveksten av de som skal føre jazzstafetten videre her til lands. Morten Stai er et utmerket bevis på det.

Det har blitt sagt og skrevet mye om utdanningsinstitusjonene på jazzområdet i kongeriket. Det som har skjedd på det området de siste tiårene – og hva det har ført til – må ha overgått forhåpningene til sjøl de aller største optimistene.

Kvartetten til bassist og komponist Stai fra Trondheim har sitt utgangspunkt i kanskje den mest navngjetne av dem alle, nemlig jazzlinja i stiftsstaden. Med seg har han medstudentene Åsmund Mattias Smidt, også han fra Trondheim, på trommer, pianisten Ingrid Øygard Steinkopf fra Stanghelle ved Bergen og Lukas Zabulionis fra Sandefjord på saksofoner.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med Stais utgangspunkt, åtte låter som har personer og steder som har betydd mye for han, tolker de fire vennene – slik de låter sammen, så må de være det – dette melodiske og vakre materialet på et empatisk og personlig vis.

Både den norske fjellheimen og ørkenlandskap i Midtøsten finnes i dette uttrykket og de fire trives åpenbart like godt overalt. Av de fire kjenner kjenner jeg kun Zabulionis fra før og du verden for et uttrykksfullt saksofontalent i forlengelsen av blant andre Tore Brunborg vi har med å gjøre. De tre andre holder også meget solid klasse, de er allerede utmerkede lyttere og skal bli svært spennende å følge i åra som kommer.

Morten Stais debut, med musikk med et voldsomt spenn i seg både når det gjelder temperament og intensitet, er en melodisk gave det er flott å møte det nye året med.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.