Det virker som det er ingen ende på etterveksten av de som skal føre jazzstafetten videre her til lands. Morten Stai er et utmerket bevis på det.
Det har blitt sagt og skrevet mye om utdanningsinstitusjonene på jazzområdet i kongeriket. Det som har skjedd på det området de siste tiårene – og hva det har ført til – må ha overgått forhåpningene til sjøl de aller største optimistene.
Kvartetten til bassist og komponist Stai fra Trondheim har sitt utgangspunkt i kanskje den mest navngjetne av dem alle, nemlig jazzlinja i stiftsstaden. Med seg har han medstudentene Åsmund Mattias Smidt, også han fra Trondheim, på trommer, pianisten Ingrid Øygard Steinkopf fra Stanghelle ved Bergen og Lukas Zabulionis fra Sandefjord på saksofoner.
Med Stais utgangspunkt, åtte låter som har personer og steder som har betydd mye for han, tolker de fire vennene – slik de låter sammen, så må de være det – dette melodiske og vakre materialet på et empatisk og personlig vis.
Foto: Arne Hauge/Jazzfest
Både den norske fjellheimen og ørkenlandskap i Midtøsten finnes i dette uttrykket og de fire trives åpenbart like godt overalt. Av de fire kjenner kjenner jeg kun Zabulionis fra før og du verden for et uttrykksfullt saksofontalent i forlengelsen av blant andre Tore Brunborg vi har med å gjøre. De tre andre holder også meget solid klasse, de er allerede utmerkede lyttere og skal bli svært spennende å følge i åra som kommer.
Morten Stais debut, med musikk med et voldsomt spenn i seg både når det gjelder temperament og intensitet, er en melodisk gave det er flott å møte det nye året med.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
People and Places
Curling Legs/Musikkoperatørene
