Den engelske pianisten, komponisten og bandlederen Elliot Galvin har jeg hatt gleden av å følge noen år nå. Her kommer det to nye eksempler på hvor hinsides bra han er.

Lenge var det liksom «bare» Ronnie Scott, John Surman, John Stevens, Tubby Hayes og noen andre som fronta den engelske jazzen. Sjølsagt er det en sannhet med mange modifikasjoner, men den engelske jazzen hadde uansett vanskelig for å slå gjennom utenfor fotballøya.

De siste par tiåra har det derimot skjedd mye spennende som har fått bra med oppmerksomhet og det fullt fortjent. En av dem som har stått lengst fremme det siste tiåret er Elliot Galvin (29). Jeg har hatt den utsøkte glede å høre hans trio ved flere plateanledninger. Også sammen med hans frue, den framifrå trompeteren Laura Jurd, i bandet Dinosaur, har det blitt skapt original musikk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her møter vi han for første gang, såvidt jeg vet, i solotapning. Den 9. mai 2018 inntok han det visstnok flotte Fondation Louis Vuitton i Paris med et Steinway D-flygel i ultraklassen. I vel 40 minutter gir han oss seks «låter» som er unnfanga der og da og tankene går til de universene Keith Jarrett skapte aleine – dog helt uten sammenlikning for øvrig.

Årsaken til det er at Galvin er og har ei helt unik stemme der han henter hemningsløst fra klassiske kilder, jazz og impro. Med en tyngde, et temperament og en dynamikk i sin melodisk/frie tilnærming bekrefter han at han er en glitrende solopianist også.

Det er i triosammenheng jeg har hatt største glede av Galvins musikk så langt. På «Modern Times», også innspilt i 2018, møter vi han nok en gang med sjelsfrendene Corrie Dick på trommer og Tom McCredie på bass.

Innspillinga er gjort i en tagning, direkte til vinyl – seinere overført til cd – og live miksa. Her var det ingen sikkerhetsnett og ingen produksjonsmuligheter. Det som skjedde er det vi får høre.

Med ti Galvin-låter som utgangspunkt stoler de tre noe så voldsomt på hverandre. Det er åpenbart at de kan hverandre ut og inn etter flere års samhandling. Det fører til at de kan ta sjanser og utfordre hverandre på et helt spesielt vis og være bortimot trygge på at de kommer til lande på spennende og originale steder.

Denne trioen, og spesielt Elliot Galvin, hører hjemme blant Europas største jazztalenter anno 2020. Slik er det med den saken.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Elias Akselsen vandrer heldigvis stadig videre. Heldigvis fordi han har noe ekte og personlig å melde.

Det er vel å ta hardt i å kalle Elias Akselsen (72) en stor sanger i tradisjonell forstand. Når det er sagt så er han en formidler som alle som vil som lytte og lære har veldig mye å hente fra. Nå er han heldigvis tilbake igjen sammen med et utmerka tonefølge.

Akselsen er oldebarn av taterkongen Stor-Johan som var leder for store deler av romanifolket i Norge. Helt siden Akselsen slo gjennom og løfta fram en viktig tradisjon her hjemme på begynnelsen av 2000-tallet, har han vært viktig i forbindelse med å bevisstgjøre alle oss andre og gjøre sitt eget folk stolt – eller enda stoltere. Akselsen har holdt denne tradisjonen i live lenge før det, men for den gemene hop så er det de seineste 20 åra som har vært viktige.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For mine ører har det vært stille fra Akselsen ei stund nå, men det tar kun sekunder å slå fast at han er akkurat der han har vært de seineste åra – ekte og inderlig.

Med et empatisk kremlag bestående av Freddy Holm på allehånde strengeinstrumenter, Eivind Kløverød på trommer og perkusjon og Finn Tore Tokle på basser pluss hjelp fra Rino Silden og ikke minst Bebe Risenfors på nesten det som finnes i instrumentparken, blir vi servert en drøy halvtime med alt fra «Lille vakre Anna» via «Langs hver en vei» til «Ned i dalen»i alt fra noe som kan minne om tradjazz til tango.

Vi møter en Elias Akselsen slik vi har blitt vant til å møte han, men kanskje gladere og til dels faktisk mer sprudlende enn før. Det er uansett veldig hyggelig å ha han med oss igjen – Elias Akselsen er ei viktig og sterk stemme.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.