Vakkert og til ettertanke

Det skulle ta lang tid før jeg tok steget inn i Slagrs unike klangverden. Det har så avgjort vært verdt ventetida.

Slagr låter annerledes enn alle andre.

Slagr, som er et gammelnorsk ord for låt eller stykke, blei unnfanga i 2004 og har gitt ut fem album for “Linde”. Sjøl om jeg har hatt gleden av å høre i alle fall to av gruppas tre medlemmer i en rekke andre konstellasjoner, så er dette første gang Slagr mutters aleine inntar mottaksapparatet og heimen. Jeg lover det ikke skal bli siste gang.

Anne Hytta på hardingfele, Katrine Schiøtt på cello og Amund Sjølie Sveen på vibrafon og stemte vinglass utgir befolkninga i trioen og instrumenteringa forteller alt om at dette lyduniverset låter annerledes enn det meste som har vederfaret både mitt og alle andres sinn.

Denne gangen er det Katrine Schiøtt som har skrevet all musikken. Det har hun gjort i sin barseltid og det har definitivt satt sitt preg på uttrykket. Musikken er empatisk, reflekterende, innadvendt samtidig som den er åpen og inkluderende, langsom og inviterende og hele tida spennende og fascinerende.

Her er det elementer av folkemusikk, klassisk- og samtidsmusikk og impro og det unike kollektivet Slagr, bestående av tre framifrå musikanter, har skapt et univers de er totalt aleine om.

Herlig musikk til sinnets vederkvegelse.

Slagr
«Linde»
Hubro/Musikkoperatørene