Den sveitsiske trommeslageren Florian Arbenz er nå halvveis i sitt meget ambisiøse “samtale-prosjekt” der han har tenkt å lage 14 plater sammen med forskjellige venner og inspirasjonskilder.
Florian Arbenz er veldig godt i gang med sitt enorme prosjekt.
Jeg har ikke fått med meg alle de foregående “samtalene” til Florian Arbenz (47), men møtene han har hatt med blant andre trompeteren Hermon Mehari og vibrafonisten Jim Hart har vært mer enn gode nok eksempler på at Arbenz har hatt og har noe høyst personlig for seg.
Prosjektet til Arbenz går ut på å skape helt nye konstellasjoner og stemninger fra utgivelse til utgivelse.. Møtet på nummer 5 er med den nederlandske alt- og sopransaksofonisten Tineke Postma, den portugisiske trekkspilleren João Barradas og den sveitsiske bassisten Rafael Jerjen. Heller ikke dette er noe fast band – kun samla for å sette Arbenz´ideer ut i praksis i forbindelse med denne innspillinga.
Arbenz har skrevet mye av den fine musikken og i tillegg får vi ei Dino Saluzzi-låt pluss “Freedom Jazz Dance”.. Herlig og forfriskende og nok et eksempel på hva slike spontane møter kan føre til når man har med langt framskredne musikanter å gjøre.
Samtaler 6 og 7 er en dobbelt cd med veteranpianisten Kirk Lightsey (84), som vi blant kjenner fra et fruktbart samarbeid med Dexter Gordon, som fellesnevner. Den første delen er duo med Arbenz og Lightsey – en relasjon som har vart siden Arbenz var 14 år!. Lightsey er ikke like virtuos som for noen tiår siden, men her er det mer luftige og åpne samtaler mellom gode venner som det er flott å bli invitert med på.
Del 7 er på kvartett med de to samt Arbenz´ tidligere lærer Tibor Elekes på bass og Arbenz´ samtidige Domenic Landolf på tenorsaksofon og bassklarinett. Nok en gang mange Arbenz-komposisjoner samt noe fra Charlie Parker- og Wayne Shorter-skatten og litt tradstoff er grunnlaget for disse konversasjonene.
Nok en gang viser Florian Arbenz oss hvilken strålende trommeslager og utmerket samtalepartner han er. Her er det bare å glede seg til resten!
Nå har det seg slik at jeg har digga Team Hegdal siden debuten for 13 år siden. Med femterunden veldig på plass i høyttalerne og i sanseapparetet så bryter jeg sammen og tilstår at begeistringa er større enn noen gang.
Team Hegdal – kohorten sin det!
Du skal ha skulka mange jazztimer de siste par tiåra hvis du ikke har fått med deg hvilken enorm kapasitet multisaksofonisten, dobbeltklarinettisten, komponisten, arrangøren og bandlederen Eirik Hegdal (48) er og har. Ikke minst via samarbeidet med giganter som Dave Holland, Pat Metheny og Joshua Redman med Trondheim Jazzorkester og med Team Hegdal har det kommet unike perler på rekke og rad.
Jeg er begeistra for alle deler av Hegdals kunstnerskap – ikke minst hans evner som komponist og arrangør. Det får jeg og vi nok et prov på gjennom denne ferske utgava av Team Hegdal.
Med små variasjoner i besetninga har bandet framstått som duggfriskt helt siden starten i 2009. Nå faktisk i enda større grad enn tidligere.
Årsaken til det? Jeg tror det har mye med det å gjøre at vi har med fire musikanter i verdensklasse som er stadig like sultne på å åpne nye dører, som digger å utfordre hverandre, oss og seg sjøl – og som har det jævli show sammen!
I tillegg til Hegdal på fem saksofoner og to klarinetter – som blir overdubba til en viss grad også – så møter nok en gang trommeslager Gard Nilssen, tenorsaksofonist og bassklarinettist André Roligheten og bassist Ole Morten Vågan opp og alle er superklare når startskuddet går.
Hegdal har skrevet all musikken og det er uten unntak tøff, melodisk, løs, men strukturert og livsbejaende musikk vi blir servert. Noe kunne faktisk også Jazzlosjen under Moldejazz plukka opp til repertoaret sitt!
Team Hegdal med Eirik Hegdal som føringsoffiser er et band i verdensklasse. Sånn – så var det sagt/skrevet!
Team Hegdal «Vol 5» Particular Recordings Collective/Musikkoperatørene
Tolvan Big Band er intet mindre enn en institusjon i svensk jazzliv. “Interacting” er bandets utgivelse nummer 14 og bør åpne enda flere dører verden rundt.
Tolvan Big Band – et storband i toppsjiktet.
Mer eller mindre siden starten i 1979 har Tolvan Big Band, med sete i Malmö og under ledelse av evigunge Helge Albin (81) helt siden starten og fortsatt den dag i dag, lagt lista skyhøyt og fortalt alle med åpne ører at her har vi med et storband på svært høy hylle å gjøre.
Jeg har på ingen måte fulgt hele reiseruta til Tolvan, men det sier seg nesten sjøl at et band som har samarbeida tett med blant andre Michael Brecker, Dizzy Gillespie og Tommy Körberg ikke har drevet med noe amatørstorband-greie.
Nok en gang er det nå den godt voksne føringsoffiseren Helge Albin som har skrevet og arrangert all musikken – det vil si fire låter. Det betyr igjen at det er relativt lange låter der både ensemblet og flere solister får anledning til å vise oss hva og hvem de er.
Albins arrangement er av typen der seksjonene “snakker” sammen på et elegant, avansert, men samtidig lettfattelig vis – det swinger noe vederstyggelig fra start til mål. Det er like moro å være med ensemblet som det er å bli med på solo-utfluktene – en helhetlig opplevelse med andre ord.
Solistisk er det spennende og herlige bidrag også og altsaksofonist Albin og en annen veteran, trombonisten Vincent Nilsson, og trommeslageren med det korrekte navnet, Lennart Gruvstedt, er blant mange som får vist sine kvaliteter også på dette området.
Tolvan Big Band har vært og er et strålende storband – “Interacting” er nok et imponerende bevis på.
Tolvan Big band «Interacting» Prophone Records/Naxos Norway
NOC – en forkortelse for New Orleans Collective – består av unge herrer som møttes på Universitet i Agder og som har holdt sammen i over ti år. De tar vare på en viktig tradisjon på et herlig vis.
NOC- New Orleans Collective – sørger for å holde liv i jazztradisjonen.
Uansett stilart så finnes det skudd på stammen her oppe ved Nordpolen som sørger for at jazzarva blir tatt vare på på best mulig vis. Hovedsakelig er det, nesten sjølsagt, i de mer moderne sjangrene hovedandelen finnes, men heldigvis er det opp til flere unge musikanter og band som tar seg av musikken som det hele er fundamentert på også.
NOC består av Magnus Malmedal Drågen på trompet, Thomas Edvardsen på piano, Runar Fiksdal på trombone, Eivind Fossland på trommer, Steffen Granly på sousafon, Lauritz Skeidsvoll på saksofon og Åsmund Solberg på banjo og gitar. I tillegg blir de gjesta av Lars Frank på klarinett på et par spor og herligheten blir produsert av veteranen og kjentmannen i dette universet, Kåre Nymark jr.
NOC tar oss med gjennom kjente New Orleans-låter som “Bourbon Street Parade” og “St. James Infirmary Blues” samt mer moderne stoff som Oscar Petersons “Hymn to Freedom”. Second line-kulturen er også med på rundreisa med “Kidd Jordan´s Second Line” og alt i alt er dette er ekskursjon i tradisjonell jazzmusikk og New Orleans-funk.
Alt er gjort på et ekte og inderlig vis og det swinger fra første til siste takt. NOC skal ha all ære for at de tar vare på og viderefører en viktig tradisjon.
Kameratene Mark Saltman og William Knowles gir med “Native Speaker” ut sin åttende plate sammen. Da er det absolutt på høy tid vi får stifta bekjentskap.
Mark Saltman og William Knowles – herrer det swinger av.
Det kommer sjølsagt ikke som noen stor overraskelse at det finnes en rekke jazzmusikanter over dær som ikke har nådd opp til overflata over hær. Heldigvis finnes det agenter og platepushere som hjelper oss å bli noe mer opplyst og her om dagen dumpa det altså ned ei plate i postkassa som pirra nysgjerrigheten.
Bassist Mark Saltman og pianist William Knowles har samarbeida i over 20 år og har Washington, DC som base. Når det gjelder musikalske idealer er det ikke vanskelig å dra kjennskap på bebop- og souljazzinnflytelsen fra pianistgiganter som Cedar Walton og Horace Silver.
Dette skinner gjennom både i originalkomposisjonene og i spillet til de to og trommeslager Keith Butler, Jr. passer de to som hånd i hanske. Dessuten har duoen valgt tre kjente poplåter fra 80-tallet, David Bowies “Space Oddity”, Tears for Fears´ “Everybody Wants to Rule the World” og Eurythmics´ “Sweet Dreams”, og arrangert dem på et vis som passer utmerket i et slikt souljazzlandskap. På disse låtene er vokalistene Lori Williams og Yvette Spears – to strålende sangere som jeg heller aldri har hørt om før – henta inn og sørger for en topping som passer.
I tillegg er to trompetere, to saksofonister og en gitarist/fiolinist invitert med på noen av spora og alle bekrefter at kvaliteten er svært så høy også i området rundt den amerikanske hovedstaden og hvorfor skulle den ikke være det!
SaltmanKnowles, som det swinger stenhårdt av uten at de flytter noen merkesteiner på noe vis, har på alle vis vist seg å være et ytterst hyggelig bekjentskap.
Saksofonisten Karl Hjalmar Nyberg kjenner vi godt her hjemme. Hans bror, pianisten Max, er et totalt nytt bekjentskap. Her møter vi de to sammen – over mange grenser.
Karl Hjalmar og Max Nyberg – brødretreff på høyt nivå.
Etter mange år i Trondheim på jazzlinja, har nå svenske Karl Hjalmar Nyberg fortsatt sitt liv i Norge, men nå i Oslo. Jeg blei først kjent med han gjennom Megalodon Collective og seinere har han dukka opp i en rekke konstellasjoner, blant annet sammen med Hedvig Mollestad.
Her har han, sammen med den klassisk utdanna pianistbroren Max, tatt nok et spennende steg. De kjenner sjølsagt hverandre godt og, sjøl om deres musikalske ståsted er noe forskjellig, så har de mye spennende musikalsk å snakke om. Kanskje akkurat derfor faktisk.
De to har kalt sitt samarbeidsprosjekt for Farrago og her møtes de to i landskap der det improviserte møter den skrevne. Begge har skrevet musikk hver for seg til dette unike møtet, men de har også utvikla den sammen, noe er helt fritt og noe befinner seg midt mellom.
I mine ører har de funnet fram til og skapt et unikt kammermusikalsk landskap det er spennende å bli invitert inn i. De to er trygge på seg sjøl og de er trygge på hverandre og de bryr seg ikke nevneverdig om hva slags sjanger “Glossolalia” befinner seg i.
ECM har hatt et godt øre til Norden og spesielt Norge i åresvis. Manfred Eicher lytter også andre steder og her kommer to strålende eksempler på hva israelsk jazz har å by på.
Oded Tzur – ei sterk og vakker stemme.
Avishai Cohen – langt framskreden trompeter som ikke må forveksles med bassisten med samme navn.
Det kommer ikke som noen bombe at kvaliteten på israelsk jazz er høy. I en årrekke har musikere fra Israel vist seg mer enn fordelaktig fram på den internasjonale scena: Gilad Hekselman, bassisten Avishai Cohen og klarinettisten Anat Cohen er er bare noen av de fremste.
Mange har tatt turen til New York og Paris og noen har blitt værende. Tenorsaksofonisten Oded Tzur (38) er en av dem. Han kommer opprinnelig fra hovedstaden for israelsk jazz, Tel Aviv, åpenbart en by med enorme jazzrøtter.
På denne ECM-utgivelsen får vi møte melodikeren og lyrikeren Tzur sammen med trommeslageren Johnathan Blake, pianisten Nitai Hershkovits og bassisten Petros Klampanis, et solid og internasjonalt band, som er med på å løfte fram både Tzur og de nydelige og inderlige låtene på et herlig vis.
Avishai Cohen (44) kommer også fra Tel Aviv og har, som sin søster Anat, slått seg ned i New York. Her gir han oss en melodisk, ofte litt melankolsk suite i ni deler, “Naked Truth”, og sammen med et helisraelsk band med pianisten Yonathan Avishai, bassisten Barak Mori og trommeslageren Ziv Ravitz – usedvanlig lyttende og på plass alle sammen – så forteller den klart Miles Davis-inspirerte trompeteren at han på et svært så personlig vis makter å inkorporere inspirasjon fra Midt-Østen med den moderne jazztradisjonen.
Ode Tzur og Avishai Cohen er usedvanlige solister og komponister og viser hvilken stor posisjon musikere fra Israel har skaffa seg i jazzuniverset.
Trompeteren, komponisten og bandlederen Øyvind Mathisen skaper både cool og kul musikk med sin originale kvartett Get Your Goat.
Øyvind Mathisen, til venstre, styrer den spennende truppen Get Your Goat.
For vel to år siden fikk jeg mitt første møte Oslo-gutten Øyvind Mathisen (28) og hans musikalske visjoner. Den jazzlinja i Trondheim-utdanna musikeren møtte oss med septetten ØyvindLAND og egen musikk med utgivelsen “Malerier” og fortalte oss om nok et sjeldent talent både som instrumentalist, bandleder og komponist.
Nå er han tilbake i en helt annen setting. Kvartetten Get Your Goat består av pianist Petter Dalane fra Bergen, tenorsaksofonist og bassklarinettist Alexander Dellerhagen fra Sverige og bassist Alf Høines fra Skien – alle med den berømte jazzlinja som ballast.
Bandet har eksistert siden 2018 og det er åpenbart et samspilt band som vil den samme veien vi møter. Dette trommeløse samfunnet stortrives i Mathisens låter, en av Dellerhagen også, der store deler av jazzhistoria har fått sin plass.
Cooljazz er en viktig ingrediens hele veien, men her finnes spor av både bebop, stride og frijazz – til sammen har det blitt en unik gumbo i regi av Øyvind Mathisen. Kollektive improvisasjoner, nydelige unispassasjer med de to blåserne, herlige og særdeles lyttende tonefølge fra Dalane og Høines – alt dette og mere til fører til at Get Your Goat både har blitt et band og ei plate å glede seg over og til.
Øyvind Mathisen Get Your Goat «Get Your Goat» AMP Music & Records/Musikkoperatørene
Den tsjekkiske gitaristen David Dorůžka, den polske tangentøren Piotr Wyleżoł og den amerikanske trommeslageren Jeff Ballard har skapt spennende musikk i flere grenseland.
Grenseløs trio med grenseløs musikk.
Tor de Jazz/Nettavisen blir heldigvis oppdaga rundt om i den store, vide verden og ved hjelp av postvesenet i diverse land blir jeg fora med ny og ofte spennende musikk fra en rekke hold. Ikke alt er like interessant, men dette visittkortet fra Tsjekkia hører definitivt hjemme i kategorien svært høy hylle.
Trioen møttes for første gang våren 2021 i det verden var i ferd med å åpnes sakte, men sikkert opp igjen. Herrene ville utforske nye muligheter på tvers av sjangre og møttes med låter som alle tre hadde skrevet som fundament for ekskursjonene.
Bandets første møte var et opptak for tsjekkisk tv som blei fulgt opp av en seks timers session i studio i Brno – Tsjekkias nest største by. Det strålende resultatet forteller alt om hva fremragende musikanter er i stand til å få ut av minimalt med øvelser.
Både Dorůžka og Wyleżoł er nye navn for meg, men det tar ikke mange runder i spilleren å skjønne at vi har med to usedvanlig langt framskredne melodikere, lyrikere og instrumentalister å gjøre. David Dorůžka (42), som jeg har mistenkt å være initiativtakeren her og som har skrevet halvparten av de åtte låtene, har ei solid Berklee-utdanning i bånn og Wyleżoł spilte Mozart og Beethoven som solist med symfoniorkester da han var 10/11 før jazzen tok han. Ballard har vist seg i en rekke settinger, ikke minst med Brad Mehldau Trio, å være en av vår tids heftigste trommeslagere.
Det hevdes at den melodiske og lyriske åra fra slavisk musikk, kultur og lynne preger både Dorůžka og Wyleżoł og at begge er i besittelse av et solid særpreg er det overhodet ingen tvil om. Wyleżoł trakterer både elpiano og synther og er en fargelegger av rang. Rytmisk er musikken til dels intrikat, men de utfordringene digger åpenbart Ballard noe voldsomt og sørger samtidig for en herlig framdrift hele tida.
Musikken er både luftig, lyrisk og heftig og har også elementer fra rock i seg. Denne bassløse kohorten greier seg utmerka på egen hånd – dette er et band jeg mer enn gjerne skulle opplevd live også.
David Dorůžka- Piotr Wyleżoł- Jeff Ballard «Andromeda´s Mystery» Bivak Records/bivakrecords.cz
Den dansk-svenske saksofonisten og vokalisten Johanna Linnea Jakobsson debuterer i et jazz/singer-songwriter-landskap det er herlig å tilbringe tid i.
Johanna Linnea Jakobsson har noe velsmakende å by på.
Det er jo ikke akkurat noen bombe at jazztalentene er mange og allsidige her oppe i vår del av verden. Uansett er det like hyggelig hver gang å oppdage nye talenter med stemmer som sikkert kommer til å være med oss i en årrekke.
Den 30 år unge altsaksofonisten, vokalisten, låtskriveren og bandlederen Johanna Linnea Jakobsson hører avgjort hjemme i den kategorien og nok en gang er det ustoppelige Anders Thorén og hans norske selskap AMP Music & Records som har vært fødselshjelperen.
Med sin varme og mjuke tone i saksofonen og sin coole stemme, inviterer Jakobsson oss inn i et univers der den flotte melodien spiller ei hovedrolle. Jakobsson byr på standardlåta “Alone Together”, som også har blitt tittellåta, Beatles-sangen “She´s Leaving Home”, Oliver Nelsons “Stolen Moments” og Duke Ellingtons “The Singel Petal of a Rose” og like mange egne låter. Noe er instrumentalt, noe er med tekst og alt er like inviterende.
Jakobsson stortrives både i det ganske så straighte jazzlandskapet og i singer-songwriter-universet. Hun har med seg et framifrå reisefølge med både svenske og danske musikanter fra samme generasjon: trommeslager John Fernold, som også har vært med å produsere, bassist Anders Fjeldsted, gitarist Robin Petersson og pianist Gustaf Rosenberg.
Her snakker vi lyttende empatikere som alle vil den samme veien og som alle har kommet svært langt i sin søken etter sin egen stemme – en flott kohort med dyktige individualister.
Johanna Linnea Jakobsson har vært et ytterst behagelig nytt bekjentskap. Hun må gjerne komme på besøk flere ganger.
Johanna Linnea Jakobsson «Alone Together» AMP Music & Records/Musikkoperatørene
