Den tsjekkiske gitaristen David Dorůžka, den polske tangentøren Piotr Wyleżoł og den amerikanske trommeslageren Jeff Ballard har skapt spennende musikk i flere grenseland.

Tor de Jazz/Nettavisen blir heldigvis oppdaga rundt om i den store, vide verden og ved hjelp av postvesenet i diverse land blir jeg fora med ny og ofte spennende musikk fra en rekke hold. Ikke alt er like interessant, men dette visittkortet fra Tsjekkia hører definitivt hjemme i kategorien svært høy hylle.

Trioen møttes for første gang våren 2021 i det verden var i ferd med å åpnes sakte, men sikkert opp igjen. Herrene ville utforske nye muligheter på tvers av sjangre og møttes med låter som alle tre hadde skrevet som fundament for ekskursjonene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bandets første møte var et opptak for tsjekkisk tv som blei fulgt opp av en seks timers session i studio i Brno – Tsjekkias nest største by. Det strålende resultatet forteller alt om hva fremragende musikanter er i stand til å få ut av minimalt med øvelser.

Både Dorůžka og Wyleżoł er nye navn for meg, men det tar ikke mange runder i spilleren å skjønne at vi har med to usedvanlig langt framskredne melodikere, lyrikere og instrumentalister å gjøre. David Dorůžka (42), som jeg har mistenkt å være initiativtakeren her og som har skrevet halvparten av de åtte låtene, har ei solid Berklee-utdanning i bånn og Wyleżoł spilte Mozart og Beethoven som solist med symfoniorkester da han var 10/11 før jazzen tok han. Ballard har vist seg i en rekke settinger, ikke minst med Brad Mehldau Trio, å være en av vår tids heftigste trommeslagere.

Det hevdes at den melodiske og lyriske åra fra slavisk musikk, kultur og lynne preger både Dorůžka og Wyleżoł og at begge er i besittelse av et solid særpreg er det overhodet ingen tvil om. Wyleżoł trakterer både elpiano og synther og er en fargelegger av rang. Rytmisk er musikken til dels intrikat, men de utfordringene digger åpenbart Ballard noe voldsomt og sørger samtidig for en herlig framdrift hele tida.

Musikken er både luftig, lyrisk og heftig og har også elementer fra rock i seg. Denne bassløse kohorten greier seg utmerka på egen hånd – dette er et band jeg mer enn gjerne skulle opplevd live også.