Saksofonisten Gisle Røen Johansen har liksom vært der hele tida, men likevel ikke. Nå debuterer han under eget navn og det var på høy tid.

Tenor- og sopransaksofonisten Gisle Røen Johansen (54) fra jazzmetropolen Eidsvoll dukka opp i min bevissthet på midten av 90-tallet. Han hoppa av jazzlinja i Trondheim etter bare ett år, men viste seg kraftfullt frem i band som Jon Klettes Jazzmob og i Element sammen med Ingebrigt Håker Flaten, Paal Nilssen-Love og Håvard Wiik. Der var det i stor grad Røen Johansens musikk som stod på repertoaret og hans uomtvistelige talent både som komponist og saksofonist var tydelig.

Så forsvant i stor grad Røen Johansen fra den nasjonale scena og sjøl om vi har visst at han har vært i en slags semi-aksjon, så har det vært alt for lite å høre til og fra han.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Kveldsragg”, innspilt høsten 2018, forteller oss at kvaliteten og hans høyst personlige stemme fortsatt er på plass. Røen Johansens Coltrane innflytelse er der den alltid har vært og gjennom de tre komposisjonene, som varer fra 12 til 15 minutter, forteller han oss at den svært så kompromissløse innfallsvinkelen til det å skape musikk er noe så voldsomt på plass.

Sammen med følgende kremlag av venner, Ingebrigt Håker Flaten på bass, Even Hermansen på gitar – den herren fortjener veldig mye mer oppmerksomhet enn det som har blitt han til del så langt, Rune Nergaard på elbass og Gard Nilssen på trommer, så har dette blitt et heftig møte som det er mulig å glede seg over både ofte og lenge.

I tillegg så gjester Bob Hoffnar på pedal steel på to av spora, Mona Julsrud på ordløs vokal på ett og Tom Waits´ fjerne slektning Harald Tusberg jr. på vokal med en hyllest til Jon Klette som jeg ikke oppfatter alle orda av, men som jeg mener jeg skjønner likevel.

Gisle Røen Johansen henter impulser fra både jazz og rock til sitt unike brygg. Kanskje spriker “budskapet” litt for mye, men når det ikke er hver dag han gir ut plate, så ville han sikkert vise litt av bredden i sin tilnærmingsvinkel til musikk. Det er fullt forståelig.

Hvorom allting er: Det er en sann fornøyelse å ha Gisle Røen Johansen med oss og hos oss for fullt igjen.

Multitalentet Hilde Louise Asbjørnsen fortsetter å ta megasteg i retning seg sjøl. Dette intime duomøtet med pianisten Anders Aarum er kanskje det aller inderligste hun har gitt oss.

Uansett på hvilken «scene» Hilde Louise Asbjørnsen dukker opp, det være seg på teater- og show-gulvet eller på jazzklubb, så er det alltid et usedvanlig personlig bumerke på alt hun gjør.

I 20 år har hun samarbeida tett med pianist, komponist og arrangør Anders Aarum i en rekke konstellasjoner. Det å ta´n helt ned og møte oss i en duosammenheng, så nært og tett som mulig med kun stemme og piano, har vært snakka om lenge og i løpet av pandemien blei det en realitet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her har Asbjørnsen skrevet tekster som er personlige, inderlige og ekte. Her blir det ikke lagt skjul på noe som helst – hun fremstår som mer sårbar enn noen gang. Uansett så virker det som om dette måtte gjøres – nå. Dette dreier seg i veldig stor grad om kjærlighet – og det med stor K. Tekstuniverset til Asbjørnsen hører hjemme milevis unna det platte vi til stadighet møter i popverdenen når dette stadig tilbakevendende temaet står på programmet.

Jovisst er det glede og optimisme i tolkningene, men det ligger mye smerte og melankoli i ordene og fremførelsene også. Aarum har skjønt hvor Asbjørnsen vil og uten unntak er hans musikk og hans eminente pianospill der det skal være for å løfte frem og understøtte budskapet til Asbjørnsen.

Her er det inspirasjon fra cabaretuniverset og fra store deler av jazzhistoria. Bolero, tango og fransk vals unnslår de seg heller ikke og til sammen har det blitt et høyst personlig, ekte og usedvanlig nært og tett på visittkort fra Hilde Louise Asbjørnsen og Anders Aarum.