Den originale Oslo-baserte kvintetten Billy Meier tar oss bokstavelig talt med til steder langt der ute – både musikalsk og filosofisk – der de færreste har vært tidligere.

Med debutalbumet «Introducing…Billy Meier» fra 2017 fortalte bandet med solide røtter fra Musikkhøgskolen i Oslo, at vi hadde fått besøk av et nytt kollektiv som hadde tydelige ambisjoner om å gå sine egne veier. Den ambisjonen har de på ingen måte gitt slipp på.

Med oppfølgeren forteller trommeslager og sampler padist Ivar Myrset Asheim, fløytist og synthesist Henriette Hvidsten Eilertsen, fiolinist Hans Kjorstad, bassist Martin Morland og gitarist Sander Eriksen Nordahl oss at ønsket og evnen til å skape noe helt eget basert på inspirasjon fra blant annet den psykedeliske kulturen, spacerock, new wave, sein Coltrane og folkemusikk er enda mer velutvikla etter to nye år med videreutvikling og samarbeid.

De fem, pluss vokalisten Emily C. Brannigan som er invitert med som resitatør, tar oss videre med ut i det sfæriske universet den sveitsiske UFO-teoretikeren «Billy» Meier «åpna» opp for seg sjøl og andre som gjerne ville utfordre seg sjøl på eksisterende sannheter.

Meier hevda han hadde besøkt planeten Erra som vel han var den eneste som visste fantes der ute. Nå tar altså bandet Billy Meier  oss med dit nok en gang og at det er et annerledes og spennende univers – ikke minst musikalsk – hersker det ingen tvil om.

Jeg mente det forrige gang jeg møtte Billy Meier og mener det altså i enda større grad nå at her har fem av den oppvoksende slekts mest spennende musikanter her hjemme tatt oss med på en ekskursjon langt bortenfor det meste vi har blitt tatt med på tidligere. Det er tøft, det er hipt og det er kompromissløst annerledes. Kanskje Erra bør være neste feriemål folkens?

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.