Det er en sann glede å se og høre at noen tar vare på tidløse verdier slik som med denne historiske innspillinga med blant andre brødrene Hauk og Knut Buen.

I ei tid der vi kanskje har større behov for trygghet, inspirasjon og kulturell påfyll enn noen gang i mi levetid i alle fall, så er det med et stort smil rundt hjertet at jeg lytter til denne innspillinga fra 1972 med fire spelemenn i ultraklassen fra Telemark.

Jeg iler til og tilstår at folkemusikk ikke er mitt spesiale, men jeg benytter meg igjen av salige Duke Ellingtons berømte utsagn, oversatt til norsk: det er bare to typer musikk: god og dårlig. Denne innspillinga hører avgjort hjemme i den første kategorien.

Vi har altså med den første plata som blei nominert til Spellemannprisen i folkemusikk-kategorien i 1972 å gjøre. Nå har den vært utilgjengelig i flere tiår, men etter 53 år er den altså å finne på cd for første gang.

Fire spelemenn

Det var fire mesterspelemenn som gikk i studio i 1971 og spilte inn 16 slåtter hver for seg. Her er det ei herlig blanding av springar og gangar og Jens Amundsen, brødrene Hauk og Knut Buen og Bjarne Herrefoss var åpenbart og bokstavelig talt på hjemmebane. For å bruke Ellingtons terminologi nok en gang: her swinger det!

Knut Buen, som er den eneste gjenlevende av de fire, har skrevet et framifrå teksthefte der han tar for seg både samtlige slåtter, skriver litt om produksjonen og krydrer det heile med en liten biografi om de fire mesterspelemennene frå Telemark.

“So sulla ho mor” er et tidløst og historisk dokument vi skal være glad for er gravd frem igjen. I ei tid der vi blir innhenta av onde hendinger og nyheter på så mange hold, så betyr slike gløtt av noe godt, positivt, varmt og ekte så mye mer enn øregodt. Det er nemlig bra for både kropp, sjel og sinnets helse – det er bare å sette seg ned å kjenne etter.