Bare spør eller hør på Kajsa Balto så skjønner du raskt at alt lever – buot eallá på samisk. Hun følger flott opp i en tradisjon som Mari Boine skal ha all mulig ære for å ha åpna dørene til.
Til tross for at «Buot eallá» er Kajsa Balto (32) sitt andre album, så er det mitt første møte med den Oslo-oppvokste samiske artisten. Det at hun kommer fra hovedstaden er jo i seg sjøl ganske interessant: har jeg skjønt det riktig så er det der den største samiske befolkninga befinner seg utenfor Finnmark. Akkurat derfor er det også så flott at Balto og flere med henne har tatt så godt vare på tradisjonen de opprinnelig kommer fra.
Balto er utstyrt med ei flott og sterk stemme og sjøl om jeg ikke skjønner et ord av hva hun synger, så mer enn fornemmer jeg hva hun vil formidle. Materialet er henta fra hennes egen families personjoiker samt fra sanger basert på tradisjoner fra Sameland. Dette inkorporerer produsent Jakop Janssønn på et fortreffelig vis med elementer fra en rekke musikalske kilde, det være seg tradisjonell joik, verdensmusikk, jazz og rock.
Med et empatisk band bestående av Karoline Bjørhei på trommer og perkusjon, Ragnhild Tronsmo Haugland på cello og David Aleksander Sjølie på gitar, tar Balto oss med på ei vakker og usedvanlig stemningsfull reise til steder vi sjelden får anledning til å besøke. Her lyttes det, her utfylles det, her blir vi tatt med til steder der alt har sjel og liv.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Kajsa Balto
Buot eallá
DAT/Musikkoperatørene
