Det er på ingen måte overraskende at Knut Reiersrud overrasker. Han gjør det nemlig så og si hver eneste gang. Sjelden eller aldri har jeg likevel opplevd at han gjør det så voldsomt som med “A New World”.
Det begynner å nærme seg ti år siden bluesgiganten, og mye mer, Knut Reiersrud tolka Brahms og Schubert sammen med TrondheimSolistene. Det kom nok den gang som en liten overraskelse, i alle fall på de aller fleste, og virtuosen og visjonæren Reiersrud gjorde det sjølsagt på sitt helt eget vis.
Det er godt mulig at frøet blei sådd allerede den gang til det som har blitt noe som likner mistenkelig på et mesterverk nå, nemlig samarbeidet mellom Reiersruds eminente band og det som av svært mange blir kalt Norges beste band, nemlig KORK.
Denne gangen er det altså Antonin Dvoraks niende symfoni, andre sats, og Ludwig van Beethovens sjuende symfoni, andre sats, – to mesterverk – som er utgangspunktet for denne helt spesielle ekskursjonen som Reiersruds band, bestående av Andreas Bye på trommer, Bjørn Holm på gitar, Nikolai Hængsle på elbass og gitar og David Wallumrød på ymse tangenter, samt sjefen på en rekke gitarer, Weissenborn, resonator, lap steel og piano og KORK under ledelse av Christian Eggen, tar til steder som vi ikke ante fantes.
KORK låter som alltid himmelsk og samarbeidet mellom de to universene, og de sømløse overgangene mellom de to, låter så organisk, dynamisk og så flott som vel tenkelig. Begge “to” er åpenbart særs inspirert av hverandre – de vil hverandre vel og de løfter hverandre til noe som altså er – og ikke bare likner mistenkelig – et mesterverk.
Dette er tøft, det er emosjonelt sterkt og det er nok et bevis på at Knut Reiersrud er kreativt kraftsentrum i norsk musikkliv.
A New World
Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene
