Anders Danielsen Lie hører hjemme i Jo Nesbø-klassen: det virker som om hva de enn tar i så lykkes de med det. Her følger et flott musikalsk prov på det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Anders Danielsen Lie (45) hadde si første filmrolle som 11-åring. Siden har det gått slag i slag på den arenaen – fra suksess til suksess. På “fritida” har han også tatt seg en legeutdannelse og jobber, så vidt jeg skjønner, fulltid som lege. Som om ikke det er nok så har han nå gitt folket sitt album nummer to. Det første kom i 2011 og heter “This Is Autism”. Det gikk meg dessverre hus forbi, så dette er mitt første møte med Danielsen Lie som musiker og jeg har blitt, ikke en smule, men et helt brød, imponert.

Originalt og personlig

Danielsen Lie gir oss ikke akkurat noe A4 album. Han tar oss derimot med tilbake til sin egen barndom og ungdom. I perioden 1981 til 1999 gjorde han opptak med seg sjøl og det førte til mange hundre kassetter som han som voksen har gått gjennom og ganske sikkert fått et nyansert og spennende innsyn i seg sjøl fra barndom og på vei til voksenlivet.

Flott prosess

Noe av dette har han benytta underveis til det som har blitt “Idiosyncrasy”. Vi hører han som ursjarmerende 3-åring og videre oppover i livet – den eneste “regelen” er at det originale opptaket må være med på en eller annen måte.

Danielsen har vært sin egen produsent – både for hvem han er i dag og for hvem han var den gang da. Når han så er besjela med ei veldig fin og uttrykksfull stemme anno nuh, så er dette et spesielt og spennende utgangspunkt som Danielsen Lie har tatt veldig godt vare på.

På tvers

Låtsnekreren Danielsen Lie har tydeligvis vokst opp med musikalsk inspirasjon fra mange sunne kilder. Klassisk musikk, tidlig Keith Jarrett fra perioden rundt “Expectations” og “Arbour Zena”, Herbie Hancock, Joni Mitchell, King Crimson, Steely Dan og Motorpsycho er noen av de han trekker frem. Det finnes spor av alt dette – og sikkert mye annet også.

Det betyr mange fine låter og med en framifrå strykekvartett, bra musikanter ellers også og ikke minst herlig krydder fra saksofonist Petter Wettre, så har dette blitt et annerledes og sammensatt tidsbilde som har alt i seg til å leve lenge.

Anders Danielsen Lie lykkes her også – tro det eller ei.