»Koke bjørn» av den svenske forfatteren Mikael Niemi er intet mindre enn en strålende roman. Den er noe så sjeldent som ei glitrende historiefortelling og en god kriminalroman – samtidig.
Mikael Niemi (59) fra Pajala langt nord i Sverige utdanna seg el/teletekniker og har jobba på verksted, som lærervikar, ungdomsarbeider og i et lite forlag. Det var før han slo gjennom med et brak med «Populærmusikk fra Vittula» i 2000.
Jeg er dessverre blant dem som gikk glipp av gjennombruddet til Niemi. Om det har ført til at forventningene mine er større eller mindre av den grunn vet jeg ikke, men jeg har uansett sett veldig fram til mitt første møte med Niemis romankunst. Og for en forfatter han er!
Denne «doble» fortellinga er lagt til Niemis hjemtrakter i 1852. Den store vekkelsen under ideologisk ledelse av Lars Levi Læstadius er i full gang, noe som blant annet førte til Kautokeino-opprøret som også er viet et kapittel i boka.
Læstadius er også romanens hovedfigur der han, i tillegg til å være ei blanding av revolusjonær og pietistisk prost, også viser seg å være en smart «etterforsker» i det som i Niemis univers også blir en krimroman på høyt nivå.
I tillegg til å lære mye om den store vekkelsen i løpet av «Koke bjørn», så vi blir vi tatt med på ei mordgåte satt inn i ei tid med helt andre forutsetninger for oppklaring enn vi har nå til dags. Niemi har på mesterlig vis grepet tidsånden og Læstadius, sammen med sin «sønn» Jussi, blir raskt en viktig del av drapsgåtene som kanskje ikke slagbjørnen har ansvaret for likevel.
Det er et driv i fortellinga og i språket til Mikael Niemi som er sjeldent og som oversetter Erik Krogstad skal ha mye ære av å ha videreformidla på norsk.
«Koke bjørn» er en helt spesiell roman unnfanga av en helt spesiell forfatter. Den går raskt inn på favorittlista over årets beste romaner – sjøl om vi bare har kommet til april.
Koke bjørn
Forlaget Oktober
