Bassisten Jon Rune Strøm og saksofonisten og klarinettisten André Roligheten tar oss med på en herlig ekskursjon både bakover og fremover i tid.

Samarbeidet mellom trønderen Strøm og telemarkingen Roligheten går helt tilbake til 2004 og man skal vel ikke se bort fra at jazzlinja i Trondheim har spilt ei viktig rolle også denne gangen. Vi har stort sett støtt på de to i ganske så løse og til dels frie toneganger og impulser derfra tar de så avgjort med seg inn i disse landskapene også, men her er fundamentet ganske forskjellig fra det vi er vant til med disse to.

Basisen er i stor grad låter fra Strøms hjemtrakter nord i Trøndelag. Enten er det folkemelodier nedtegna etter Hilmar Alexandersen og Karl Johansen Rosenberg eller så har Roligheten og Strøm skrevet noe av det.

De to behandler materialet med den aller største respekt, men tolker og krydrer det slik langt framskredne jazzmodernister skal gjøre med sine tydelige personligheter. Roligheten spiller i tillegg til tenorsaksofon også metallklarinett og tsabouna – en slags persisk sekkepipe hvis jeg har skjønt det rett.

Disse bånsullene og polsene og hva det nå er – her er jeg ikke akkurat på hjemmebane – er vakre og sterke melodier som Jon Rune Strøm og André Roligheten tar med til helt nye steder og som gir dem nytt liv. Tøft, flott og viktig.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.