Marja Mortensson kan fort vise seg å være den store arvtakeren etter Mari Boine som åpna ørene til et stort publikum både her hjemme og utenlands for samisk musikk. Her kommer det to veldig flotte bumerker som mer enn antyder det.

Et stadig større publikum har fått ørene, og mange andre sanser, opp for Marja Mortensson (24) og hennes unike stemme og uttrykk. Etter at hun fikk Spellemannprisen for 2018 i klassen for folkemusikk, har hennes helt spesielle vokalformidling med røtter i både det sør- og umesamiske grenseland om ikke blitt folkeeie, så i alle fall blitt satt pris på av stadig flere. 

Samarbeidet med Daniel Herskedal (37), både som tubaist, basstrompetist, komponist og arrangør – og sikkert mye mer, har eksistert i fler år nå, men «LÅÅJE – DAWN» er deres første duoalbum sammen. Sammen med strykekvartetten til TrondheimSolistene skaper de ofte magi.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Herskedals innsats som medkomponist og ikke minst som arrangør er av slaget strålende. Den forteller oss at han har skjønt hva styrken i dette samiske uttrykket inneholder og han makter å forsterke det på et inderlig vis, også med arabiske avstikkere. Bratsjist Bergmund Waal Skaslien er jo også med i Herskedals band og at de to – og Mortensson – snakker samme språk er åpenbart.

De fleste av oss vil ikke skjønne et ord av hva Mortensson synger. Det vi likevel vil begripe er styrken og stemninga i det hun formidler og du verden så flott og sterkt det er.

Marja Mortensson og Daniel Herskedal har lagt ut på ei spennende reise som vil ta dem – og oss – til unike steder. «LÅÅJE – DAWN» er den første oppvåkninga og etappa. Det er bare å vente spent på neste etappe og hvor den vil ta oss.        

Det stopper på ingen måte der for Marja Mortensson. I bandet Moenje, som betyr klarvær på sørsamisk, som hun fronter sammen med trekkspilleren Hilde Fjerdingøy har de skapt nye små univers der den samiske tradisjonen Mortensson stammer fra og folkemusikken Fjerdingøy har med seg fra Helgeland, fusjoneres og tas med til tildels nye steder.

Sammen med Fredrik Luhr Dietrichson på bass, Jo Einar Jansen på fele og Øystein Aarnes Vik på trommer og perkusjon, skaper de rytmiske og melodiske møter der joik og pols går opp i høyere enheter og stortrives sammen.

Her er det musikere som har joik, folkemusikk, jazz og andre herligheter i ryggmargen, men som samtidig har åpne sanser for hva det enn måtte være og som ikke bryr seg nevneverdig om sjangergrenser for å si det mildt.

Moenje har skapt viktig og flott musikk på tvers av mangt og mye og Marja Mortensson bekrefter nok en gang hvilken enorm kapasitet og personlighet vi har med å gjøre.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.