Etterveksten i norsk jazz har det ikke vært mye å si noe på de seineste tiåra. Bandet Soft City forteller oss at også på bluesområdet er mye i den skjønneste orden også på det feltet.
Ryktet om Oslo-bandet Soft City har svirra i lufta ei god stund – jeg har blitt “advart” for å si det sånn. Når det har skjedd av folk jeg gjerne lytter til så var det med ganske så store forventninger bandets debutplate blei satt i omdreining. Det skjedde både til trening og til avslapning og “”Settle for the Moon” passa utmerka til begge deler.
Sjøl om det er relativt unge musikanter som befolker Soft City så har bandet eksitert siden 2018 og du verden som det høres at de har spilt mye sammen. Som kollektiv låter det som ei kule og at bandet, som i fjor blei utnevnt til Norsk Bluesunions Unionsband på Notodden Bluesfestival, stortrives i dette blueslandskapet med heftige soulovertoner og med en viss jazzinspirasjon også, skinner tydelig gjennom fra første takt.
Stemma til Thea Sørli Paulsrud bærer budskapet på et herlig vis. Den er tøff, passe rå og hun formidler budskapet som gjør at jeg tror på henne – hun melder noe ekte og troverdig. Hun har da også skrevet alle tekstene, mens musikken er unnfanga av hele bandet.
Trommeslager Bård Jønland Berg, tangentør Håvard Ersland – ofte på groooovete orgel, heftig gitarspillende Ask Vatn Strøm og elbassist Kim André Tønnesen, skaper til sammen et tøft og moderne univers som det er vanskelig å sitte stille til. Det skader heller på ingen måte måte at røysta Carsten Loly og mestergitarist Knut Reiersrud bidrar på hver sin låt.
Soft City bekrefter med “Settle for the Moon” at bluesarva, med tilliggende herligheter, er tatt vare på på aller beste måte.
«Seattle for the Moon»
Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene
