Tor Einar Bekken, eller ofte Dr Bekken, er av typen musikant som ikke lar seg stoppe og som åpenbart er et overflødighetshorn når det gjelder ideer. Det skal vi være svært glade for.

I mange år hadde jeg den soleklare oppfatning at pianisten Tor Einar Bekken (59) var en blues/stride/boogie woogie-pianist av langt framskreden karakter. Han stakk fullt fortjent også av gårde med den ettertrakta bluesprisen på Notodden-festivalen for ikke lenge siden.

Likevel har det vist seg at Bekken er så mye mer som musiker – noe jeg i stor grad har blitt mer og mer klar over de seineste åra. Kanskje gjelder det Bekken også? Kven kveit?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Bekken har nemlig i stadig større grad vist seg frem som en svært uttrykksfull solopiano-improvisator uten ei eneste låt eller blekke i nærheten når han har satt seg på krakken.

Jovisst er hans bluesrøtter på plass i Bekkens DNA, men det vi har fått høre i dette formatet tidligere og nå i hyllesten av den nylig avdøde saksofonisten Charles Gayle (1939-2023) – en modernist som levde et til dels tøft og anonymt liv – viser oss at Bekken også er en melodisk modernist med et voldsomt idétilfang.

Hyllesten til Gayle består av fire improvisasjoner på til sammen nesten 35 minutter som Bekken har gitt ut på kassett. Det er livsbejaende og herlig musikk med masse originalitet i seg. Det er både en flott hyllest av Charles Gayle og nok en manifestasjon av at Tor Einar Bekken er en grenseløs og herlig musiker.

Er ikke dette nok, så har evighetsmaskina Tor Einar Bekken gitt ut fem (!) andre «album» også de siste månedene: «Spring», «Swirl», «Dead Cow Blues», «Jungle One Jungle Two Jungle Blues» og «Tunnel Improvisation» – disse finnes kun digitalt.