Pianisten Espen Berg har imponert meg hver gang jeg har møtt han. Nå mer enn noen gang.
Jeg har hatt gleden av å høre hamarsingen Berg i en rekke settinger de seineste åra. Først imponerte han voldsomt ved å spille Marius Nesets noe utfordrende, for å si det mildt, bestillingsverk under Moldejazz uten noter. Seinere kom han tilbake til Molde med eget verk sammen med Trondheim Jazzorkester – strålende det også.
Likevel er det i mindre sammenhenger vi kjenner Berg aller best. Først i solotapning og nå er han ute med sin tredje trioskive – i et format jeg mistenker han for å trives aller best i.
Fra dag én har han omgitt seg med trommeslager Simon Olderskog Albertsen fra Stjørdal og bassist Bárður Reinert Poulsen fra Tórshavn på Færøyene – alle tre med solide røtter fra jazzlinja i Trondheim. Og du verden som det merkes: dette er et BAND med store bokstaver som kan hverandre ut og inn og som reagerer på det minste vink fra hverandre.
Musikken var i stor grad henta fra trioens ferske utgivelse «Free to Play». Det første settet åpna med lyrikeren Berg. Sakte og på et lyttende og dynamisk vis bygges musikken opp og hele tida snakker vi om en melodiker av ypperste klasse. Berg er enkelt og greit en virtuos – en teknisk begavelse – men han benytter aldri teknikken for å imponere, mens kun for å skape noe unikt, sterkt, temperamentsfullt og vakkert.
Det er stor variasjon i låtmaterialet til Berg, som hadde skrevet alt bortsett fra ekstranummeret «Hounds of Winter» av Sting. Andresettet åpna med noe jeg har notert som Belonging-låta. På ingen måte noen kopi av den legendariske Jarrett/Garbarek-musikken, men tankene mine gikk uansett i den retning og det gjør absolutt ikke noe som helst. «Meanwhile in Armenia» er en hyllest til pianisten Tigran Hamasyan og viste oss hvilken allsidig innfallsvinkel det er til Bergs univers.
Bárður Reinert Poulsen og Simon Olderskog Albertsen, barbeint og med en halvliter på scena – noe jeg ikke har sett siden «forrige årtusen», er følgesvenner Berg forhåpentligvis fortsetter å utvikle samarbeidet med. Dette er nå på alle slags vis et band – et kollektiv – som resten av verden bør få muligheten til å treffe. Espen Berg Trio hører nemlig hjemme helt der oppe. Det fikk de også tydelig beskjed om fra et meget begeistra publikum også.
Espen Berg Trio
Victoria nasjonal Jazzscene
Torsdag 120919