For svært mange har det blitt en tradisjon å starte fredagen under Moldejazz med Break of Day-konserten. I år var det Kirsti Huke og Ola Kvernberg som hadde fått det ærefulle og tidlige oppdraget og du verden så vakkert de takka for tilliten.
Vanligvis er det et stappfullt «fugleberg» i det vakre amfiet i Reknesparken. På grunn av pandemien måtte publikum sikre seg billett på forhånd denne gangen og de blei revet bort på 10-15 minutter da de blei lagt ut for ei uke siden.
Avstandsreglene førte til at det var et mindre antall publikummere som fikk anledning til å overvære konserten i år. De heldige som var tidlig ute med å sikre seg muligheten fikk dermed en usedvanlig eksklusiv opplevelse.
Min beste venn
Ola Kvernberg, Hustadvikas store sønn, introduserte Kirsti Huke som sin aller beste venn da hun dukka opp på ekstranummeret med Steamdome II tidligere i uka. Det var lett å skjønne i løpet av denne morratimen vi fikk lov å tilbringe sammen med dem. Empatien, samspillet, nærheten og inderligheten de to utstråler er ikke mulig å feiltolke.
Hundrevis av timer sammen i deres felles øvingsrom på Svartlamoen i Trondheim hadde ført til mye ny musikk som hadde sitt første møte med publikum denne morran. Noe var henta fra en podcast om Ari Behn Kvernberg har skrevet musikk til, noe var filmmusikk fra den prisbelønte filmkomponisten Kvernberg og noe var musikk som kommer til å bli presentert for et større publikum når duoens nye plate – som har vært under arbeid i fem år – endelig blir ferdig.
Jovisst spiller Kvernberg fele, men han spiller like mye piano og fargelegger det hele med et ukjent antall bokser, pedaler, looper og maskiner/tangentinstrumenter. Jovisst synger Huke, og det noe så uendelig vakkert om det er ordløst eller på engelsk, men hun manipulerer også stemma med ymse «maskiner» og spiller i tillegg harpe.
Stemningsfullt
Til sammen skaper de to magiske og lyriske stemninger og lydlandskap svært godt hjulpet av lydmagiker Tor «Torsken» Breivik. Stemninger som sammen med småfuglene førte til en perfekt start på fredagen. «Greets the day» sang Huke mot slutten – det skal være sikkert og visst.
Takk for at dere orka å stå opp, sa Kvernberg til slutt. Vi sender takken tilbake: takk for det dere ga oss.
