Ine Hoem har vært på vei lenge. Det håper jeg hun fortsetter å være,
til tross for at hun nå har tatt steget opp blant våre aller største
historiefortellere.
Ine Hoem har nådd den anstendige alder av 39. I løpet av knapt
halvparten av de åra har hun i stadig større grad vist fram sitt
musikalske DNA og sitt lyriske gen, hvor hun nå enn har det fra. Jeg
har alltid venta spent på nye visittkort fra Hoem og aldri blitt
skuffa, men med “Minnelandet” tar hun uansett sitt største og
viktigste steg i retning seg sjøl noensinne.
Nesten alt sjøl
Med noen små unntak har Hoem skrevet alt av tekster og musikk sjøl.
Hun har tatt et dypdykk i sitt eget liv og henta frem minner som
åpenbart har vært med å prege henne. Her er det vemod, her er det
kjærlighet, her snakker vi om et levd og et ekte liv.
Hoem har påtatt seg hovedansvaret for produksjonen og har heldigvis
tørt å ta sjansen på å legge seg sjøl så langt frem i lydbildet at
hver eneste stavelse, hvert eneste pust når frem – og det fortjener
hun. Og nesten sjølsagt så skriver og synger hun på norsk.
Kremlag
Kjernetroppene Hoem omgir seg med er Pål Hausken på trommer, Markus
Lillehaug Johnsen på gitar, Jo Berger Myhre på bass og Andreas Ulvo på
tangenter De som får en liten mistanke om at det da låter fløyel, men
med motstand når det trengs har helt rett. På hvert sitt spor bidar
Trygve Skaug – på “Tenk at vi blei vi” som lett kan bli en klassiker –
og Marthe Wang nydelig på vokal, mens Abigail Miller Todd på harpe og
Håkon Aase på fele krydrer på akkurat rett sted.
Historieforteller
Ine Hoem anno 2025 framstår som en historieforteller på det absolutt
høyeste nivået. Hun er tryggere og mer Ine Hoem enn noen gang, og det
har hun all grunn til å være. Musikkken befinner seg i et
singer-songwriter landskap med klare jazzimpulser i seg. Alt har Ine
Hoem sitt bumerke, og du verden for et flott stempel hun har satt
denne gangen.
«Minnelandet»
Slaraffensongs/inehoem.inehoem.com
