Stadig flere får ørene opp for den høyst personlige stemma til Daniela Reyes Holmsen. Konserten på Oslo Jazzfestival var et nytt, stort steg på ei reise som kan føre henne nær sagt hvor som helst.
Reyes Holmsen blei tildelt Jazztalentprisen under fjorårets Oslo Jazzfestival. Det til tross for at jazz ikke er noen hovedingrediens i hennes unike univers, men hvor er det egentlig denne unike stemma hører hjemme? Hun er en helt spesiell historieforteller som med sine små «noveller» forteller oss at hun er en reflektert ung kvinne som har tenkt så mange kloke tanker at man egentlig skulle tro at hun har levd mye lenger enn sine 21 år. Hvor mange tanker er egentlig nok spør hun i en av tekstene sine – det er slikt som er egna til ettertanke også for oss som burde ha tenkt noen flere enn vi har gjort.
Med sin bakgrunn fra kandidatstudiet på Norges Musikkhøgskole har Reyes Holmsen en stor bank å hente fra til sine forunderlige, vakre låter. Mest er det nok i dette tilfellet fra et singer/songwriter/pop/vise-univers hun har henta låtene sine og de kler hennes ujålete og ekte uttrykk på et inderlig vis.
Når hun så har fått anledning til å plukke medsammensvorne fra aller øverste jazzhylle til denne takk-for-prisen-konserten – hun var litt spent om de kom til å begynne og slutte på likt – så blei dette et høydepunkt både for henne sjøl og for oss som har fulgt henne «lenge». Eyolf Dale på tangenter, Hans Hulbækmo på trommer, blokkfløyte og ikke minst sag, Sander Eriksen Nordahl på gitar, alltid like presise Ole Morten Vågan på bass og Håkon Aase på fiolin – vi snakker a-laget her – kledde Reyes Holmsen perfekt og lot hennes forsiktige, nesten naive uttrykk få skinne slik det skulle. Når så maestro Asle Karstad laga lyd slik bare han kan og løfta fram alt slik det skulle gjøres, så blei dette ei fantastisk stund sammen med ei stemme for både vår tid og garantert i mange tiår fremover.
Daniela Reyes Holmsen sier i en av tekstene sine at hun ikke kan drøye lenger. Det er mulig det, men alle der ute bør i alle fall ikke drøye lenger før de stifter bekjentskap med en av de mest originale og spennende stemmene her til lands. Jeg tror ikke verden trenger mer av meg sang hun også. Verden trenger mye, mye mer av Daniela Reyes Holmsen.
PS Jeg har kjent Daniela Reyes Holmsen siden hun var bitte liten. Noen vil kanskje mene det gjør meg inhabil. Det får stå sin prøve – dette måtte nemlig skrives.
Daniela Reyes Holmsen
Oslo Jazzfestival, Victoria Nasjonal Jazzscene 130820
Ca 100
