Jens Christian Bugge Wesseltoft kunne ikke ant i sin villeste fantasi hvordan verden ville se ut da hans nye musikk skulle slippes. Hans fredfulle budskap passer uansett bedre enn noen kunne ha tenkt seg.

I flere tiår har Jens Christian Bugge Wesseltoft (58) skjemt oss bort med usedvanlig mye vakker, allsidig og alltid like personlig musikk. Det finnes åpenbart ingen grenser for hans musikktilnærming og derfor er det alltid like spennende å se hvilken musikalsk dør som åpner seg når ei nye Bugge-plate ankommer postkassa. “Be am” har så avgjort ikke blitt noe unntak.

Som de fleste, ikke minst helse- og kulturarbeidere, har Bugge også hatt svært utfordrende tider de siste to åra. “Alt” avlyst og “ingen” møter med publikum. Det gjør noe med både oss som skulle ha vært i salen og de som skulle ha vært på scena. “Be am” har blitt et slags resultat av denne tida.

Mellom april og juni i fjor satte Bugge seg ned ved flygelet, pluss litt elpiano, kalimba og ymse effekter, og utstyrt med en rekke ideer og skisser, men ingen ferdige låter – hvis jeg har skjønt det riktig og det har hendt et par ganger tidligere – for å la musikken ta han dit den ville føre han.

Og som den har gjort det! Bugge har jo forført en “hel” nasjon med sine julesangtolkninger. Dette er, som Jan Garbarek en gang sa det om sin nye plate, akkurat det samme, men helt forskjellig. Bugges klangrikdom, melodiske univers og touch er noe helt for seg sjøl og du verden som det kommer frem denne gangen også. På to av låtene gjester også Håkon Kornstad med sin tenorsaksofon og det vil være direkte løgn å hevde at det gjør skam på noe som helst. Du verden som de to kler hverandre!

Musikken er ofte lys og optimistisk, men den er også mørk og ettertenksom – som livet altså. Den er hele tida ekte og inderlig – som alltid når Jens Christian Bugge Wesseltoft ønsker å formidle noe.

“Be am” er akkurat den musikken vi trenger nå og i lang tid fremover. Fantastisk flott og veldig viktig.