Det er bare et halvår siden jeg hadde gleden av å bli fora med med nesten 5 kilo årgangs-Clapton fra 1980- og 90-tallet i en strålende boks. Nå er “oppfølgeren” eller forlengeren i boks – vi snakker 2000-tallet denne gangen. Like strålende denne gangen også.

Eric Clapton har rukket å bli 78 år ung. Han har så avgjort rukket veldig mye mer også, for eksempel å lage usedvanlig mye flott musikk som han har satt sin umiskjennelige signatur på – både med stemma og gitaren.

Jeg skal ikke påberope meg noen doktorgrad i Clapton – det er med andre ord mange som kan hans historie og diskografi bedre enn meg. Det jeg kan påberope meg er uansett mange tiårs begeistring for Slowhand og hans unike univers. Han er blant dem her på Tellus jeg trenger et hundredels sekund på å kjenne igjen uansett om det er gitaristen eller vokalisten som gir seg til kjenne – et solid kvalitetstegn i mi bok.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Helt siden 60-tallet har Clapton vært ei ledestjerne og i tillegg til de nevnte kvalitetene så er han jo også en låtskriver av guds nåde. Med denne boksen befinner vi oss altså på 2000-tallet og det var også da jeg fikk oppleve Clapton for første gang. Det var i Molde sammen med Steve Gadd, Marcus Miller, Joe Sample og David Sanborn – et a-lag om det noen gang skulle finnes et slikt og du verden for en opplevelse det var.

Låtskriveren Clapton har nok sett et bedre tiår enn 2000-tallet, men det stort sett blues- og popinfluerte innholdet på “Reptile”, “Me and Mr. Johnson”, “Sessions for Robert J”, “Back Home” og “Clapton” inneholder uansett mye flott årgangs-Clapton. Trommeikonet Steve Gadd er blant dem som bidrar oftest underveis her og er dermed med på å understreke hvilken kvalitetshylle de medsammensvorne befinner seg på. Den høyeste.

Clapton-folket har sjølsagt sine favoritter og sine favorittperioder. Jeg trives svært godt også med 2000-tallet og som en ekstra bonus har sjølsagt plateselskapet, i tillegg til å ha remastra disse 180 grams vinylene, funnet frem åtte sjeldenheter fra perioden som de aller færreste har hørt tidligere, og gjort en ekstra vinyl ut av det. Slikt som blodfansen bare må ha, vil jeg tro.

Det er sjølsagt forskjellige oppfatninger om hva som er Eric Claptons største periode. Den diskusjonen er uten ende, men de som digger 2000-tallet har i alle fall fått årets tidlige julepresang.