26 år unge Rasmus Sørensen er et dansk pianotalent av de sjeldne. Her får vi møte han i to forskjellige triokonstellasjoner.

Etter flere år i jazzens hovedstad New York, med studier på velrenommerte Manhattan School of Music og masse jobber rundt om på byens utallige jazzklubber, så har Rasmus Sørensen så vidt jeg har skjønt satt kursen tilbake til Danmark. Du verden så mye New York han har tatt med seg i kofferten hjem igjen.

I tradisjonen

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Med at han har tatt med seg mye New York, så mener jeg at han har tilegna seg den amerikanske hardbop-tradisjonen – uttrykket som vokste frem fra seint 50-tall og gjennom 60-tallet – og som har etablert seg som et tidløst uttrykk som man kan “snakke” med musikanter over hele verden med. Hvem Sørensen kan minne om? Tilfanget er så enormt og jeg tipper at unge Sørensen har henta fra de aller fleste og på det viset er i ferd med å skape sin egen identitet.

Dobbel dose

Noe av det siste Sørensen gjorde før han forlot The Big Apple var å spørre to av sine favoritter om de kunne tenke seg å gjøre ei trioskive med han. Bassist, og platas produsent, Alexander Claffy og trommeslager Kendrick Scott – to av de virkelig etterspurte sidemennene i NY – var ikke vanskelig å be og uten en eneste øvelse gikk de i studio. I løpet av fire timer var det hele i boks: tre Sørensen-komposisjoner, Duke Pearsons “Is That So?”, Cole Porters “Everything I Love” og den for meg ukjente Coltrane-låta “Mr. Day”.

Trioen låter som de har spilt sammen i hundre år og at kjemien og respekten var på plass hersker det absolutt ingen tvil om. Det swinger og groover noe vederstyggelig og Rasmus Sørensen forteller oss at han er på svært god vei inn i det ypperste sjiktet av pianister i det moderne, melodiske og tidløse landskapet.

Også fysisk

I 2022 blei Sørensens debut-album gitt ut digitalt. Heldigvis fant April Records ut at det var på tide å gi det ut fysisk også, så derfor foreligger “Traits” nå også både som cd og som LP. Nok en gang trio, men her med italienske og New York-bosatte Francesco Ciniglio på trommer og svenske Jon Henriksson på bass.

Her snakker vi Sørensens faste trio med et repertoar på 11-originallåter i ei innspilling gjort i Aarhus i 2021. De tre ikke bare virker som de trives i hverandres selskap – de gjør det på ekte.

Sørensen skriver sprudlende og livsbejaende musikk der det ikke er mye tvil om hvor eneren er, for å si det sånn. Han er noe som likner på en snarlig virtuos med de 88 hjelperne sine, men han benytter aldri teknikken for å imponere – han vil og han skaper noe genuint hele tida.

Rasmus Sørensen – det er bare å merke seg navnet med en gang.