Rosanne Cash er datter av Johnny Cash og det er mulig å høre på musikken hennes.
Det er bare å bryte sammen å tilstå: jeg har tilbragt veldig lite tid sammen med Rosanne Cash og musikken hennes. Det er sjølsagt ene og aleine min feil. Men etter at Don Was mente at det var på sin plass å gi henne ut på sjølvaste Blue Note, så blei min nysgjerrighet trigga.
Blue Note er jo et av de virkelig store jazzselskapene på kloden. Slik har det vært fra starten, og slik blei i det stor grad videreført av Bruce Lundvall da selskapet fikk et nytt liv på 90-tallet. Etter at Was, med sterke røtter i både rock, americana og roots-musikk, tok over, så har sjangermurene i stor grad forsvunnet. Kanskje akkurat derfor er det ikke så overraskende å finne Rosanne Cash (63) på den berømte Blue Note-etiketten heller.
Det hun har gitt oss her på sine fjortende solo-uitgivsele er ti låter som hun stort sett har ansvaret for sjøl – i alle fall på tekstsida. På Spotify er det i tillegg tre bonusspor.
Vi finner Cash hjemme i et country, americana og poplandskap der hun med sin ikke fullt så særprega stemme som opphavet, forteller oss at hun er en bra historieforteller. På ei av låtene, «8 Gods of Harlem», får hun også vokalhjelp fra Elvis Costello og Kris Kristofferson og for meg har det blitt skivas høydepunkt.
Dette har blitt en hyggelig introduksjon til Rosanne Cash sitt univers, men uansett hvor bredt Don Was vil kaste nettet sitt, så synes jeg ikke musikken hennes passer på Blue Note-etikken.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
She Remembers Everything
Blue Note/Universal