Den strålende og svært ettertrakta bassisten Linda May Han Oh viser oss nok en gang at hun står støtt på egne bein også.
Det snakkes og skrives til kjedsommelighet om reiser i musikken og når det gjelder kunst og kultur ellers. Når det gjelder Linda May Han Oh (40) så er det virkelig på sin plass både fysisk og musikalsk. Hun er født i Malysia, er vokst opp i Australia, men har tilbragt største delen av sitt voksne liv i USA.
Siden hun begynte sine studier på Manhattan School of Music i New York i 2008 har karriera hennes virkelig skutt fart. Hun har jobba mye med storheter som Pat Metheny, Vijay Iyer, Kenny Barron, Dave Douglas, Joe Lovano og Geri Allen – vi snakker virkelig på øverste hylle.
På egne bein
I tillegg til å være småbarnsmor, undervise på Berklee i Boston, spille med mangt og mange, så har Oh så definitivt også fortalt oss at hun har mye å fare med på egen hånd også. “The Glass Hours”, som er hennes sjette album under eget navn, har blitt liggende til marinering her i heimen ei god stund, men nådde heldigvis endelig opp til overflata og denne tidløse og spennende musikken holder mål både nå og i lang tid fremover.
Sammen med den cubanske pianisten Fabian Almazan, som også er Ohs partner på de fleste vis, trommeslageren Obed Calvaire, den portugisiske vokalisten Sara Serpa og tenorsaksofonisten Mark Turner, gir Oh oss ti egne komposisjoner som hun også har skrevet en del tekster til.
Tekstene tar for seg Ohs tanker rundt sårbarheten til vår eksistens og den korte tida vi har her på jord. De store spørsmåla med andre ord. Dette kler Oh, som spiller både akustisk og elektrisk bass og som bidrar med sine stemmebånd også, og hennes empatiske og langt framskredne medsammensvorne inn i et fint, tildels åpent og melodisk landskap med mye plass til alle fem involverte.
Linda May Han Oh er en viktig musiker, flott komponist og mer enn dyktig bandleder.
«The Glass Hours»
Biophilia Records/lindamayhanoh.com
