Bassist Bjørn Alterhaug og barytonsaksofonist John Pål Inderberg er to musikere jeg har den aller største respekt og sans for. Ikke noe av dette blir det mindre av etter dette første duomøtet på plate mellom disse gigantene.

I cirka et halvt hundreår har de to slått sine putler sammen og skapt mange varianter av evig og tidløs musikk. Det har skjedd i utallige konstellasjoner, men nå bestemte de seg endelig å ta en tur inn til kjernen av hva og hvem de to er. Det var på høy tid, spør du meg, men det gjør de/du vel ikke?

Jeg har vært så heldig at jeg har fått følge karriera til de to i mesteparten av de 50 åra de har musisert sammen. Uten unntak har det betydd ekte, inderlig og ærlig musikk med røtter både i den amerikanske jazztradisjonen og i folkemusikk.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Ekthet er det ordet som renner meg i hu ofte når jeg hører disse to hederskarene. De lefler ikke med musikken, sjøl om det kan tulles med svært mye annet; morsommere musiker enn Inderberg på scena skal man lete lenge etter når han setter i gang med sin hysteriske og usedvanlig musikalske verbalhumor.

Her har de tatt med seg horna sine til studioet til den brasilianske bassisten og lydteknikeren Celio Barros – og sjølsagt ligger det studioet i Haltdalen ved Røros. Hvor ellers skulle en brasilianer lage studio?

Med en felles låtbank av de sjeldne kan det ikke ha vært enkelt for de to å plukke ut hva de skulle hygge seg og oss med til denne innspillinga. Det har endt med Piazzollas «Oblivion», Olle Adolpsons «Trubbel», standardlåta «I Fall in Love Too Easily» pluss flere egne komposisjoner – ikke minst den nydelige hyllesten til Egil Kapstad, «Egeli», som de fikk spilt til sin gode venn bare et par dager før han forlot tida. Uendelig vakkert, inderlig og, igjen, ekte. Bare måten Inderberg lar pusten og tonen munne ut i evigheten på, er et lite mesterstykke.

I tillegg leser Inderberg på sitt unike vis Ove Røsbaks dikt «Blad på snøen» til sin egen melodi og Barros bidrar også med sin elbass på halvparten av låtene.

Flottere, inderligere og mer ekte blir ikke musikk for meg. Bjørn Alterhaug og John Pål Inderberg har vært, er og kommer til å være to av de viktigste musikerne til lydsporet av mitt liv og dette duomøtet kommer til å være med meg bestandig.