Martin Taylor MBE og Ulf Wakenius er noen av de dyktigste, mest utadvendte og mest livsbejaende gitaristene på kloden. Sammen er de ofte magi og du verden så godt det gjorde å tilbringe tid sammen med dem igjen.
Jeg har vært så heldig at jeg har fått høre denne utmerkede duoen ved flere anledninger – seinest i Bangkok like før verden stengte ned. Det var et herlig påfyll da og kanskje enda mer nå etter nedtstenginga vi alle har kjent på, inkludert Taylor og Wakenius som vanligvis turnerer verden rundt, men som nå har tilbragt tida med å gå tur med hunden og skrive gitarbøker. Noe forteller meg at de har øvd en hel del også – slik låt det i alle fall denne kvelden på det godt corona-besatte Cosmopolite i Oslo.
Vi fikk møte to fremragende gitarister som var så glad for å møte sitt publikum igjen og dermed få muligheten til å øse av sine musikalske overflødighetshorn. I nærmere to timer trollbandt de gitar- og musikkfrelste sjeler som har vært sultefora på slike møter alt for lenge nå. Det lå tjukt utenpå de to strengeleikerne at gleden var gjensidig – vi fikk være med på intet mindre enn ei musikalsk høytidsstund.
Vi snakker om gitarister med fartstid fra Stéphane Grappelli og Oscar Peterson, med andre ord giganter som kunne velge på aller øverste hylle og som gjorde akkurat det. De to er utstyrt med usedvanlige musikalske og verbale kvaliteter og dessuten er de utstyrt med en type ego som gjør at de ikke har det minste behov for å søke rampelyset på bekostning av den andre. Musikalsk og personlig raushet derimot, har de mer enn nok av.
Med et repertoar bestående av blant annet et par Barney Kessel-låter, «Two for the Road», et par solonumre med hyllester av sine gamle sjefer og inspiratorer, «Isn´t She Lovely» og Ennio Morricones «Once Upon a Time in America» , og med sitater fra et utall låter underveis – disse gutta driver ikke med namedropping – de driver med tunedropping – ga de sitt publikum et påfyll det er mulig å leve ei god stund på. Herlig – keep swingin´boys!
Cosmopolite, Oslo, 16.9.21
