Kornettisten Tobias Wiklund viser oss nok en gang hvor bra han er og på hvilken flott måte han har tatt med seg fortida inn i vår tid.

Det begynner å nærme seg tre år siden jeg stifta bekjentskap med svenske Tobias Wiklunds og hans debutskive “Where the Spirits Eat”. Den da 33 år unge Wiklund hadde da bodd og stort sett studert og jobba i Danmark siden han var 20 og imponerte med sitt personlige uttrykk med den sjeldne brukte kornetten i et musikalsk landskap der han viste oss at han var en spennende modernist samtidig som han hadde med seg hele tradisjonen fra Louis Armstrong i fundamentet.

Slik fortsetter det også med den fine oppfølgeren “Silver Needle”. Kvartetten hans, som fortsatt består av landsmannen Daniel Fredriksson på trommer og hans “nye landsmenn” fra Danmark Lasse Mørck på bass og Simon Toldam på piano, har åpenbart jobba mye sammen i tida som har gått og utvikla samforståelsen ytterligere.

De møtes i et repertoar der Wiklund har skrevet det meste, bortsett fra ei Toldam-låt og to forbundet med Armstrong, blant annet “Comes Love”. Nok en gang viser han sitt mesterskap med å forbinde tradisjonene på et ypperlig vis og der han tar med seg kornetten, som også Armstrong brukte, fra det relativt tradisjonelle til det melodisk moderne.

På noen av låtene har Wiklund også med seg et lite brassband som ytterligere knytter båndene til Armstrong-tradisjonen, men nok en gang med nye briller og med arrangement som hører hjemme i våre dager.

Tobias Wiklund er en svært viktig og usedvanlig uttrykksfull tradisjonsbærer. Han drikker mye te også!