Kombinasjonen jazz og folkemusikk går mange tiår tilbake i det svenske musikk- og spesielt jazzuniverset. Nå kommer ei ny stemme, gitaristen Alf Carlsson, og fører den stolte tradisjonen videre på et herlig vis.
Alf Carlsson (32) er et nytt navn for meg. «Lights» er også hans debutskive, så da er det vel ikke så overraskende. Etter å ha tilbragt kvalitetstid sammen med Carlsson og musikken hans, så kjenner jeg på meg at jeg vil utvide bekjentskapet i åra som kommer – dette kan absolutt være starten på ei svært spennende karriere.
Carlsson følger altså i en tradisjon som mange, ikke minst Jan Johansson, gjorde oss kjent med og ikke minst veldig glad i. «Gråtlåten» og «Brudpolska Från Rättvik» er herlige oppfølgere i dette landskapet.
Men Carlsson har allerede mye mer å by på. Som en langt framskreden instrumentalist så henter han også masse inspirasjon fra både rock og jazz – jeg vil ikke bli et sekund overraska om jeg får høre at Carlsson har lytta et kvarter eller en halvtime på for eksempel Pat Metheny.
Mesteparten av materialet har han skrevet sjøl og han trives i alle landskap og jeg trives med han. Noe er nedpå og reflekterende og noe er funky og groovy – til sammen er det gode prov på at veien mot et spennende kunstnerskap har kommet svært godt i gang.
Med seg har han en særdeles empatisk trio bestående av pianisten Anton Dromberg, bassisten Samuel Löfdahl og trommeslageren Hannes Sigfridsson – tre andre musikanter som også besøker musikkanlegget for første gang. De fire vil hverandre og musikken vel og det har ført til en debut fra Alf Carlsson som vil bli huska – sjøl om det musikalske budskapet kanskje spriker vel mye.
Skiva avsluttes med Carlssons «Where´s the Party At?» Svaret er at det er Alf Carlsson sjøl som inviterer til fest og for oss som blir invitert er det bare å takke og bukke.
«Lights»
Prophone Records/Naxos Norway
