Kurt Elling er i mine ører klodens mest spennende mannlige
jazzvokalist. Her får vi møte han i en ny og intim setting.

Kurt Elling (56) har i flere tiår fortalt oss at han vært den nye og
viktigste tradisjonsbæreren i vokaljazzens tjeneste. Med sin flotte og
transparente baryton har han vært en formidler som både har repektert
tradisjonen og samtidig tatt den med videre.

Han har møtt oss i diverse settinger både med eget materiale,
standardstoff og i det mer funky SuperBlue-bandet. Elling har også
sunget duett med Silje Nergaard både på plate og live. Nå stiller han
til start i den mest nedpå konstallasjonen jeg har møtt han.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Intimt

Her har Elling slått sine stemmebånd sammen med kanskje den mest
ettertrakta pianisten i slike musikalske landskap over there for tida,
Sullivan Fortner. Det er av svært så forståelige årsaker for mer
innovativt, fintfølende og personlig tonefølge er det vel ikke mulig å
tenke seg. Til daglig tilbringer Fortner svært mye tid sammen med en
annen vokalist i ultraklassen, Cécile McLorin Salvant, og tro det
eller så har alle tre også møttes her.

Overraskende

Dette er et høyst overraskende samarbeid som har det svært så spontane
ved seg. I løpet av en augustdag i fjor gikk duoen i studio i New York
med seks låter, “Paper Doll”, Ellings og Michiel Borstlaps “A Memory
of Enchantment”, Mumford & Sons “After the Storm”, Fred Hersch og
Norma Winstones “A Wish” – i en nydelig duett med McLorin Salvant,
“Things Ain´t What They Used to Be” og Wayne Shorters “Ana Maria”, og
i løpet av vel 32 minutter har de skapt noe som både varmer og som
kommer til å bli stående høyt oppe på lista over nydelige og unike
duomøter.

Denne innspillinga finnes kun digitalt.