Ine Hoem gir oss for første gang popmusikk med norske tekster. Der forteller hun oss at hun er en historieforteller av rang.
Ine Hoem (34) har vært der i mange år allerede. Hun har fronta det spennende sjangerfrie bandet PELbO, hun har sunget standardjazz – mitt siste møte med henne var i en Chet Baker-hyllest i Oslo like før jul – og hun var svært så sentral i «Klangen av Hoem» under fjorårets Moldejazz. Den gangen dreide det seg om feiring av hennes far Edvard Hoem i forbindelse med at han hadde runda 70.
Historier
Når det har seg slik at du er født og oppvokst sammen med en av kongerikets aller beste historiefortellere, så er det kanskje ikke noen stor overraskelse at man har arva ett og annet. I dette tilfellet er det slik at datter Ine har arva mye – svært mye – når det gjelder å fortelle historier. Hun legger lista skyhøyt over der den pleier å ligge når norske popartister skal formidle noe. Ine Hoem har noe hun skulle ha sagt og hun vet hvordan hun skal si det på et poetisk og musikalsk vis.
Mor
Tekstuniverset som preger «Hundre dager» er unnfanga etter at Hoem blei mor for første gang for et par år siden. Det førte til at hun både blei inspirert til å se bakover på si egen historie på godt og vondt av typen tenk om, reflektere vakkert rundt akkurat det å bli mor samtidig som hun ønsker å skue fremover også. Rundt alt dette har hun skapt lyrikk – jo da, det hører hjemme i den kategorien – og du verden så flink hun er til å formidle sin personlige og viktige tanker.
Stemma
Hoem har som flere av de lengst framskredne popartistene her til lands sin bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim. Der har hun fått en ballast som gjør at stemma hennes løfter fram tekstene på best mulig vis og når hun så skriver låter som uten unntak kler tekstene, så har dette blitt til et visittkort som bør åpne enda flere dører for Ine Hoem.
Det skader heller på ingen måte at hun omgir seg et knippe toppmusikere som stepper inn i alle slags sjangre på det mest naturlige vis og leverer på skyhøyt nivå: David Wallumrød er enkelt og greit en av mine favorittmusikanter uansett sjanger.
Nytt
Pop på norsk er der Ine Hoem er akkurat nå. Der også egner hun seg utmerket med sin kvalitetsmusikk både når det gjelder tekst, musikk og fremføring. Hvor vi møter henne neste gang aner jeg ikke. Spennende blir det garantert uansett.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Ine Hoem
Hundre dager
Slaraffensongs Recordings
