Den amerikanske tenorsaksofonisten James Brandon Lewis blir av mange kalt den nye store saksofonhelten. Her følger tre eksempler på hvorfor.

De som leser amerikanske jazzmagasiner som DownBeat og JazzTimes har fått med seg at James Brandon Lewis (39) støtt og stadig topper, eller ligger i nærheten av toppen, på en rekke kritiker- og leseravstemninger både som instrumentalist og for skivene sine.

Jeg har ikke helt hengt med i svingene til Lewis hele veien og mitt eneste møte han enn så lenge har vært med hans “Days of Freeman” fra 2015. Nå er det definitivt på høy tid å gjøre noe med det og samtidig med den ferske liveinnspillinga “Molecular Systematic Music Live”, har jeg også dukka ned i to andre skiver: både studioinnspillinga “Code of Being” med samme besetning og ei med kvintetten Red Lily. Disse tre visittkorta forteller oss klart og tydelig at det ikke er noen tilfeldighet at Lewis nyter så stor anerkjennelse.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Liveinnspillinga er gjort i Zürich i mai i fjor og det er første gang kvartetten får spilt musikken som kom ut i studioversjon som “Molecular” året før. Pandemi og lockdown satte en stopper for konsertmulighetene og det er en tydelig heltent kohort som møtte opp og som blei usedvanlig vel tatt i mot av et sultent publikum.

Det er en energi, livsbejaenhet og trøkk i i musikken og i uttrykket som skinner voldsomt gjennom. Lewis har sine røtter både i kirka og i frijazzen og ut av det skaper han et moderne og melodisk landskap som det er svært hyggelig å bli invitert inn i.

Kvartetten som på begge skivene består av Brad Jones på bass, Aruán Ortiz på piano og Chad Taylor på trommer, er akkurat så medsammensvorne, empatiske og uttrykksfulle som musikken og Lewis ber om.

I tillegg til å være svært uttrykksfull og ekspressiv i spillet sitt sitt, så er Lewis også en meget produktiv herremann. Med sin Red Lily Quintet, der Taylor er den eneste som er med fra kvartetten, får vi et ganske så annet lydbilde og Lewis resiterer også en del tekster.

Musikken er en hyllest til den afro-amerikanske renessanse-mannen George Washington Carver og Lewis og Taylor er omgitt av cellisten Chris Hoffman, kornettisten Kirk Knuffke og bassisten William Parker.

All musikken er skrevet av Lewis og at han har røtter i musikken og uttrykket til giganter som Coltrane, Rollins, Ayler og Dewey Redman er det ingen tvil om. Når det er sagt, så har James Brandon Lewis absolutt tilført mye eget også. Det er definitivt mulig å skjønne den store begeistringa som har blitt James Brandon Lewis til del.