Allerede da Marie Løvås debuterte for fire år siden mer enn ante jeg
at vi hadde med et helt spsielt talent å gjøre. Nå er bekreftelsen på
plass.

Da Marie Løvås (28) kom med debuten “Natta ser det som ingen ser” i
2020 så mente jeg at et nytt, stort og varnt talent hadde meldt sin
ankonmst. Løvås var maksimalt uheldig med timingen – en viss pandemi
lå på lur og sørga for at mulighetene til å spre det gode budskap var
svært begrensa. Det har definitivt ikke fått Løvås, fra Skodje på
Sunnmøre, men bosatt i hovedstaden, til å ligge på latsida og nå er
hun blant oss igjen med en strålende oppfølger.

Blir satt pris på

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I sommer blei Løvås tildelt Norsk Viseforums artiststipend. I
konkurranse med vel 80 andre kandidater blei hun altså plukka ut av en
særs komptent jury med Frida Ånnevik i spissen som vinneren og, uten
at jeg har oversikt over de 80 andre, så støtter jeg juryen fullt ut.

På album nummer to bekrefter Løvås at hun er en observatør og
historieforteller av klasse. Til tross for at hun fortsatt har ei god
stund igjen til hun blir 30, så er det en modenhet i det hun melder
som imponerter og fascinerer og som sørger for at jeg blir sittende
langt fremme på stolen for å få med meg budskapet hennes som hun
serverer med si vakre stemme på uforfalska sunnmørsdialekt.

Når Løvås, både aleine og sammen med gitarist, produsent og mye mer
Henrik Lillehaug, har skrevet nydelige låter som uten unntak kler
tekstene og som går langt utenpå a4-universet, og får reiseføge av
blant andre Daniela Reyes og hennes trekkspill og Ola Øverby på
trommer, så har dette blitt et nytt visittkort fra Marie Løvås som mer
enn bekrefter at hun både er her nå og vil bli viktig i tiåra som
kommer.

Ikkje tenk på meg, synger Løvås. Jeg lover å ikke følge rådet: jeg
skal både tenke på og ikke minst høre på Marie Løvås i åra som kommer.
Ofte og mye.