Den nye supergruppa

Betegnelsen supergruppe oppleves kanskje som vel klisjéfyllt, men i tilfellet Rymden så er det likevel innafor. Samarbeidet mellom Dan Berglund, Jens Christian Bugge Wesseltoft og Magnus Öström hører hjemme der oppe.

En Bugge i dobbel korv – du verden for en velsmakende rett.

Det lå kanskje ikke i korta at dette samarbeidet skulle bli noe av. Sjøl om bassist Dan Berglund, tangentist Jens Christian Bugge Wesseltoft og trommeslager og elektroniker Magnus Öström har kjent hverandre i åresvis, så lå det en del skjær i sjøen før Rymden – rommet på svensk – skulle bli virkelighet.

Berglund og Öström var sentrale deler i den ikoniske trioen som Esbjörn Svensson initierte og som fikk et tragisk endelikt da Svensson omkom i ei dykkeulykke for vel ti år siden. Det å etablere en ny trio for de to har av forståelige årsaker sittet svært langt inne, men sakte, men sikkert ante de at med den rette tredje stemma så kunne det la seg gjøre.

Vår egen langt framskredne tangentinnovatør Bugge Wesseltoft hadde lenge lekt med tanken om å skape en trio. Han ville som alltid at det skulle være noe med et eget uttrykk og han brukte mange år på å skjønne hvordan en slik trio skulle kunne etableres.

Først jobba Bugge og Berglund sammen på duo. Det førte nok til at tanken om  å forhøre seg med  Öström om et mulig triosamarbeid blei noe kortere og mot slutten av 2016 blei de tre enige om å prøve. Det som skulle skje ville avgjøre om dette var liv laga. Med et par konserter med trioen og nå debutskiva på høytalerne som «bevis», er det ingen tvil i mi sjel: vi har med ei ny supergruppe å gjøre.

Alle tre har bidratt med musikk, men med litt forskjellig tilnærmingsmåte. Bugge er mer av typen som kommer med skisser som alle tre får anledning til å videreutvikle, mens Öström for eksempel stiller med mer ferdig skrevne låter. Det fører til en flott bredde i de elleve låtene.

Den skandinaviske musikken og jazzen tok nye store steg på begynnelsen av årtusenet og fikk stor anerkjennelse kloden rundt. Det var mye på grunn av est og Bugges New Conception of Jazz og det er en herlig videreføring av dette tankegodset vi blir presentert for her.

Det er sterke, vakre melodier med masse luft og dermed muligheter for disse tre framifrå solistene og ikke minst dette nye kollektivet vi blir invitert inn i. Det er åpenbart tre musikanter med stor respekt for hverandre og med ditto mengder empati som møtes. Det fører ofte til urheftig musikk som kan nå hur långt som helst som det kanskje heter  der borte i korvens rike.

Da est og New Conception of Jazz inntok de store scenene på begynnelsen av årtusenet, så blei ører langt utenfor jazzmenigheta åpna og frista av den nye musikken. Det kan så absolutt skje med Rymden og den nye trioens musikk også. Dette er nemlig både superhipt, originalt og samtidig veldig tilgjengelig. Tøft!!!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Rymden
Reflections & Odysseys
Jazzland Recordings/Musikkoperatørene
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg