Påfyllet av stadig nye jazzgenerasjoner er både veldig hyggelig og veldig spennende. De to bandene Ototoi og Why Kai forteller oss at det skjer mye originalt og kompromissløst her blant knatter og knøs.

Situasjonen rundt oss har ført til at jeg i alle fall ikke har fått opplevd så mye levende musikk som jeg hadde ønska. Det har nok i stor grad “gått ut over” den oppvoksende slekt. Derfor er det ekstra hyggelig at mange av dem har fått til å lage fonogrammer – og til og med sørger for å levere dem på døra! Om det er det som kalles å spille for døra? Neppe.

En fellesnevner for disse to utgivelsene er tangentisten Kai von der Lippe og i bandet Ototoi stortrives han åpenbart sammen men trommeslageren Martin Heggli Mellem, bassist og elektroniker Jørgen Stakston Olsrud og gitarist Hein Westgaard.

Her har alle bidratt på låtskriversida og de møtes i et elektro/akustisk landskap med masse luft og rom. Landskapene er melodiske, men samtidig åpne og frie – her føres det samtaler som forteller oss at vi har med fire lyttere å gjøre som vil utfordre både seg sjøl og oss. Det har de makta på et originalt og tøft vis som mer enn antyder at her kommer det mye interessant i de nærmeste tiåra.

Kai von der Lippes soloprosjekt Why Kai er i utgangspunktet en kvartett bestående av sjefen samt Jo David Lysne, Daniela Reyes og Elias Tafjord. Det sier oss umiddelbart at noen av kongerikets aller mest interessante unge musikere er samla der.

På platedebuten, som består av fem låter, så styrer von der Lippe i stor grad skuta sjøl. Lysne og Tafjord dukker opp med lyder og trommer på noen av spora.

I all hovedsak blir vi altså invitert inn i von de Lippes lydlaboratorium. Han har åpenbart forska frem et stort arsenal av lyder, stemninger og låter som til sammen har blitt et usedvanlig spennende og hipt visittkort.

Kai von der Lippe er utvilsomt ei stemme som allerede har mye unikt på hjertet. Han har kommet svært langt i si leiting etter den viktige egenstemma. Om dette er klubbmusikk eller jazz eller noe helt annet, er jeg egentlig ikke så opptatt av. Jeg er kun fascinert av at Why Kai er på god vei til noe han og de er ganske så aleine om.