Det kommer ikke som noen bombe akkurat, men Jon Eberson og Sigurd Hole gir oss et ballademelding fra aller øverste hylle.

I 2001 så «Jazz for Men» med Jon Eberson (gitar) og Carl Morten Iversen (bass) dagens lys. Det var to modne musikanter som satte hverandre stevne og som fortalte oss om sin kunnskap om og kjærlighet til dette enkle, gjennomsiktige og empatiske uttrykket.

Eberson, som sammen med Terje Rypdal har vært med å legge lista for moderne gitarspill her til lands, har gjennom ei karriere som strekker seg tilbake til 70-tallet, fortalt oss hvilken smakfull, særegen og allsidig musikant han er.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den store hvite flokk fikk et nært forhold til popmusikanten Eberson gjennom supersuksessen Jon Eberson Group der også Sidsel Endresen for første gang fortalte mange hvem hun var og hva hun stod for. I den verdenen følte nok ikke Jon Arild Eberson seg veldig hjemme sjøl om han stod 100% inne for han og bandet skapte. Det hadde han da også all mulig grunn til.

I diverse jazzsammenhenger, i alt fra duo til det voldsomme og fantastiske Jazzpunkensemblet, var og er nok Eberson mye mer hjemme. Det får vi nok et utmerka prov her i samarbeidet med tidligere elev og mangeårig medspiller Sigurd Hole.

Hole, som jo er en framifrå musikant også på egen hånd i solosetting, sammen med Tord Gustavsen Trio inntil nylig og i de seineste utgavene av Jon Eberson Group, kler både duoformatet og Eberson perfekt. Han er utstyrt med lytteegenskaper som man nesten må komme fra Rendalen får å ha fått utdelt eller tilegna seg. Sannsynligheten for at han har lært mye om akkurat det hos Eberson både som elev på Musikkhøgskolen og på veien sammen med Ebers de seineste åra, er vel også overhengende.

Jon Eberson er i mine ører en av de mest smakfulle, kompromissløse og særprega gitaristene både her hjemme og langt utenfor Harald og Sonjas grenser. Med sin helt spesielle og varme tone og evne til å la tonene leve akkurat så lenge det er meningsfullt liv i de, så skaper han så genuin og vakker musikk som bare de største kan.

Med et repertoar bestående av standardlåter som «A Nightingale Sang in Berkley Square», «I Concentrate on You», «My Man´s Gone Now», «Theme for Ernie», «Stairway to the Stars» og «What Are You Doing the Rest of Your Life» samt «Blåmann» og Ebersons «Bluesmumrikken», gir Eberson og Hole oss knappe 40 minutter med evig og tidløs duomusikk som kan måle seg med hva som helst, hvor som helst og når som helst. Vakkert og storveis!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.