Ståle Storløkken er i mine ører en av de tøffeste, mest spennende og uttrykksfulle musikantene både her til lands og langt utenfor Harald og Sonjas grenser. Her følger det hele fire bevis på det.

Ståle Storløkken måtte altså runde 50 før han satte kun sitt eget navn på et fonogram. Om det var på høy tid? Mja, vil mene det, men for en som har hatt gleden av å følge Dombås´ store sønns karriere helt fra han steppa inn i Finn Haukebøs Orkester – da snakker vi gå i dybden – i Molde og via hans vanvittig flotte og unike bidrag i en rekke musikalske konstellasjoner opp gjennom årene, så har jeg lurt på når det skulle skje.

Når han først gjør det så gjør han det sjølsagt så skikkelig og originalt som vi har blitt bortskjemt med de siste tiåra. Han tar tatt turen ned i roterommet og funnet fra sitt arsenal av analoge synther, minimoog, Prophet T8, Prophet VS, Arp Pro Soloist og Oberheim Xpander for de mest nerdete anlagt der ute, og krydra det med litt nymoderne digitale saker saker også.

Han har skrevet alt – i den grad musikken er notert på forhånd -, han spiller alt, han har tatt opp alt og han har mixa alt – en slags mad professor som har holdt på for seg sjøl i laboratoriet sitt og kommet opp med noe som ingen ante fantes.

Musikken på «The Haze of Sleeplessness» oppleves på mange vis som et lydspor til en film som ikke finnes, men som hver enkelt av oss kan skape bak lukka øyne. Den er vakker, den er skummel, den er original, den er fantasitriggende – den er enkelt og greit i Ståle Storløkken i et nøtteskall.

Om noen skulle tro at soloskiva var Storløkkens eneste bidrag i plateverdenen i det herrens år 2019, så er det bare å tro om igjen. I løpet av fire januardager inntok kanskje den heftigste trioen nord for Sahara i alle fall, Elephant9, Kampen Bistro i Oslo for å lage to liveskiver.

Den første er med trioen som har bestått siden 2006 og som med Nikolai Hængsle på elbass og Torstein Lofthus på trommer i tillegg til Storløkken på orgel, elpiano, minimoog og mellotron, er et kollektiv i både jazzens og rockens grenseland. Elephant9 er intet mindre enn et kraftverk og etter fem studioalbum og ei «hemmelig» liveskive, var det så avgjort på tide å få dette fyrverkeriet av et band dokumentert også i levende live.

Bortsett fra ei Hængsle-låt er all musikken skrevet av Storløkken og her grooooover det noe vanvittig fra første til siste takt. Et hørbart begeistra publikum fikk nok energipåfyll for noen måneder allerede i januar og med Storløkken som den sentrale solisten fikk både gamle og nye låter nytt liv.

Den svenske gitaristen Reine Fiske, med solide norske røtter, har vært gjest med Elephant9 ved en rekke anledninger både live og i studio. Fiske, som var et sentralt medlem i de svenske bandene Dungen og Träden, er en strålende gitarist med slektskap blant annet til Terje Rypdal – som også har vært gjest med Elephant9 ved noen anledninger. Fiske er altså gjest på den andre liveskiva fra Kampen Bistro.

Her deler Hængsle og Storløkken på låtskriveransvaret pluss at Stevie Wonders «You Are the Sunshine of My Life» åpner ballet på et vis som hadde fått Stevland Morris til å trekke på smilebåndet opptil flere ganger.

Mye skryt sjølsagt til Storløkken for hans ustoppelige kreativitet på begge disse skivene, men det beintunge Hængsle og ikke minst ustoppelige og allsidige Lofthus, den fyren kan alt og gjør alt like bra og med et trøkk av en annen verden, er definitivt med på å heve Elephant9 til de store høyder.

Festen avsluttes med et heidundrende møte mellom trioen Krokofant, som består av Tom Hassan på gitar, Jørgen Mathisen på saksofoner og Axel Skalstad på trommer, og de heftige kameratene Ingebrigt Håker Flaten på bass og Ståle Storløkken på en hel del tangenter.

Etter at kameratprosjektet til Hasslan og Skalstad, som møtte hverandre i en gitarbutikk på Kongsberg, blei utvida med Oslo-gutten Mathisen etter hvert, har trioen gitt oss tre album siden 2014.

Nå følte de tida var inne til å gi seg sjøl ei ny utfordring og bedre måte å gjøre det på enn å invitere med seg Håker Flaten og Storløkken finnes vel knapt.

Som med Elephant9 snakker vi om ei heftig kruttpakke av et kollektiv når det gjelder Krokofant. Hasslan har skrevet all musikken og her snakker vi om et musikalsk landskap som inneholder alt fra beintøffe rocka saker til frie ekskursjoner.

Sjøl om musikken er solid notert, så er det masse rom for de involverte og inviterte til å strekke ut. Dessuten fungerer det nye kompet med Håker Flaten og Skalstad som et fundament som det kan bygges hva som helst på – og det gjøres da også. Urtøft, spennende og annerledes og det høres hvor inspirerte alle fem er. Dette var så avgjort et møte som virka skjebnebestemt.

Ståle Storløkken fra Dombås og Trondheim inviterer oss her inn i mange av de universene han har skapt og det er bare å bukke og takke for invitasjonen. For en unik musikant!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.