Den unike

Alle er vi unike, men noen er nok likevel litt mer unike enn oss andre. Eirik Hegdal hører hjemme i den kategorien.

Eirik Hegdal med sin strålende nye trupp. Foto: Arne Hauge/Jazzfest

Jeg skrev her om dagen at jeg kom til å leve lenge det jeg fikk oppleve med urfremføringa av Eirik Hegdal Eklektisk Samband under Jazzfest for noen dager siden. Slik kjennes det avgjort fortsatt, men nå er opplevelsen akkompagnert av den herlige røde vinylen også og det bare forsterker det hele.

Hva er det unike?

Svaret på det spørsmålet er sjølsagt vanskelig å være presis på. Det er i alle fall slik at hver gang komponist, arrangør og/eller multiinstrumentalist Hegdal melder seg til tjeneste så er det noe helt spesielt som serveres. Om det er hans egen musikk eller andres som får hans magiske tilsyn, så blir det alltid noe helt spesielt når Hegdal har fått satt sitt bumerke på den. Han er i besittelse av en melodisk, harmonisk og rytmisk sans som ikke kan sammenliknes med noen andres og det er like spennende og uforutsigbart hver gang hvor Hegdal og hans musikk dukker opp.

Mål og meining

Hegdal skriver i det flotte «omslagsarket» at målet med bandet blant annet har vært å bringe sammen musikere, komponister og produsenter med åpne sinn. De skulle ha forutsetninger for å jobbe sammen og lære av hverandre og til sammen skulle de finne fram til et felles ståsted og et felles lydunivers gjennom komposisjoner av frisinnede sjeler – både Josefin Runsteen og Ole Morten Vågan har også bidratt på det om rådet og Thea Grant har skrevet de fleste tekstene.

Herlig lag

Hegdal, som spiller sopranino-, C-melodi- og barytonsaksofon, klarinett og synth, har med seg et kremlag bestående av Thea Grant på vokal, elektronikk og effekter, Hans Hulbækmo på trommer, perkusjon og munnharpe, Per «Texas» Johansson på fløyte, tenorsaksofon, klarinett, bassklarinett og sjølvaste kontrabassklarinett, Anja Lauvdal på piano, synther og pumpeorgel, Josefin Runsteen på fiolin, mandola og vokal og Ole Morten Vågan på stor fele og strømbass. Ikke noe A4-oppsett og så låter det ikke mye A4 av kohorten heller.

Annerledes

Musikken til det Eklektiske Sambandet er veldig sammensatt, allsidig og uforutsigbar. Når du tror du vet hvor dette bærer hen, så tar Hegdal og bandet oss i ei helt ny retning. De lar oss aldri bli komfortable – de sørger for å holde oss skjerpa fra start til mål slik Eirik Hegdal har skjemt oss bort gjennom hele si karriere.

Tøft, spennende og unikt er det!

Eirik Hegdal Eklektisk Samband
«turnchest»
Particular Recordings Collective/Musikkoperatørene
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg