Den iranske vokalisten Marjan Vahdat løfter frem en vakker og stolt tradisjon – mutters aleine. Stemma er som kjent den viktigste stemma.

De iranske søstrene Marjan og Mahsa Vahdat har fått en hel del, og svært fortjent, oppmerksomhet her til lands etter at Erik Hillestad og Kirkelig Kulturverksted “oppdaga” dem for flere år siden. Dette med å løfte frem ukjente og viktige stemmer er noe Hillestad kan bedre enn noen andre og forhåpentligvis gir han seg ikke med det sjøl om han nå trapper ned den administrative delen av KK-virksomheten.

Mange konstellasjoner

De seineste åra har vi møtt Marjan Vahdat i flere konstellasjoner også med norske musikere. Denne ganger er det så tett og nært som det er mulig å komme – Marjan Vahdat synger a cappella.

Fra sitt liv i eksil i California, prestestyret i Iran liker ikke kvinner som synger og som sier hva de tenker og tror, formidler hun med sin unike stemme både tradisjonsmusikk og eget materiale.

Jeg skjønner ikke et ord av hva hun synger, men jeg mener å skjønne en hel del av beskjeden og styrken i uttrykket og formidlinga likevel. Vahdat står opp for en kultur og ikke minst for kvinner som er trua fordi de er kvinner og som vil ha de rettighetene de sjølsagt bør ha rett til.

I opptak får vi også høre stemmer Vahdat kommer fra, blant annet hennes far, som hun synger “sammen” med. Dessuten synger Ruth Wilhelmine Meyer litt på ei av låtene.

Denne innspillinga, gjort i Tøyenkirka i Oslo, forteller oss tydeligere enn noen gang hvilken fantastisk stemme Marjan Vahdat er og har.