Den høyst originale trioen Building Instrument har runda ti år med god margin. De blir stadig mer unike og spennende.

Vokalist og multiinstrumentalist Mari Kvien Brunvoll, trommeslager, og veldig mye mer, Øyvind Hegg-Lunde og synthesist og elektroniker Åsmund Weltzien, debuterte som Building Instrument med sitt sjøltitulerte
album i 2014. De fortalte oss umiddelbart at de hadde noe høyst originalt på hjertet og bekrefta det veldig med oppfølgerne “Kem som kan å leve” i 2016 og “Mangelen min” to år seinere.
Nå har det altså tatt sju år siden forrige løypemelding og det er veldig hyggelig å kunne melde at Building Instrument på ingen måte har stått stille.
Personlige stemmer
Alle tre er utstyrt med unike stemmer og for en som kommer fra Norges vakreste by så er det hyggelig å høre Kvien Brunvoll, ja hun er søster til Ane Brun, synge på Molde-dialekt. Vakkert, må vite.
Hva er det så Building Instrument har unnfanga i laboratoriet sitt denne gangen? På mange vis er det en forlengelse av det de ga oss med de tre første visittkorta.
Jeg finner det svært vanskelig, og egentlig helt unødvendig, å sammenlikne Building Instrument med noe eller noen. Det hevdes at artister som Annette Peacock og Kate Bush befinner seg i underbevisstheten, mens den originale bruken av beats, synther og samples, tar landskapet i ei annen retning igjen.
Musikken er rytmisk spennende, melodisk annerledes, filosofisk og fascinerende. Måten de tre har utvikla seg sammen og hver for seg, gjør de til en kohort som lar ideene få utvikle seg både sammen og i hjemmestudioene slik at de framstår enda mer originale enn ved siste oppmøte. Den bergenske studiotrollmannen Jørgen Træen skal også ha sin
del av æren for at dette har blitt så vellykka som det har blitt.
Building Instrument må for all del ikke vente sju år til før de stiller til start igjen.

«Månen, Armadillo»
Hubro/Musikkoperatørene

