I åresvis har en av Tomrefjordens aller største sønner – Bjørn Tomren – fortalt oss at uansett hva han bedriver, så gjør han det på et helt eget vis og med en personlighet som både er lett å like og lett å bli forundra over.
Musikalsk sett er det gjennom den uforliknelige duoen Polka Bjørn & Kleine Heine, sammen med Moldegutten Heine Bugge, de fleste kjenner Harald og Sonjas desidert beste jodler og strupesanger. Han har også jobba mye sammen med Ragnar Hovland og Ole Paus. Det stopper på ingen måte der: tomrefjordingen med en solid dose filosofi i bagasjen fra studier i Bergen har også en unik verdensrekord som neppe kommer til å bli utfordra på ei stund. Han har nemlig forsert Norge på langs både på ski, til fots, med kajakk og i robåt. Du er ikke av typen A4 da for å si det mildt.
Ny side
For veldig mange vil denne debuten under eget navn sikkert komme som en overraskelse. Tomren beskriver musikken han har laga som dystopisk, saktegående, sci-fi køntri for folk som er krank. Det er vanskelig å være uenig med han i det.
Han har skrevet ti låter – både tekst og musikk. Alt er på engelsk og det som ikke overrasker er at Tomren er en historieforteller fra aller øverste hylle. Han er en observatør som tar med seg livserfaringene sine inn i et univers som inspirerer til å åpne sansene på fullt gap. I hans ofte mørke, men samtidig humoristiske betraktninger ligger det livsvisdom som strekker seg et godt stykke forbi den gjennomsnittlige låtskriver både her til lands og langt bortenfor Tuva og sikkert Uruguay også.
Over tid
Musikken har vokst frem gjennom mange år og Tomren har gjort grundig research. For eksempel på låta «Drinking in Helsinki» tok han turen til Finland noen uker for å sjekke ut om våre/hans oppfatninger om hvordan kulturen der borte er, stemmer. Det gjorde den gitt!
Hele veien gjennom er det små noveller som når frem til oss gjennom hans mørke og høyst personlige stemme og uttrykk. Heldigvis har hovedprodusenten Damon Whittemore lagt Tomrens vokal langt fremme i lydbildet – der det vitterlig hører hjemme. Han har nemlig noe å melde! På ett av spora, «Hiroshima Mon Amour», er det hans kjære Åse Britt Reme Jakobsen som synger og hun har så avgjort mye å melde hun også.
Reisefølget
Med et musikalsk reisefølge med unikumet og multiinstrumentalisten Stian Carstensen i spissen, har tekstene og låtene til Tomren fått akkurat den empatiske innpakninga de ber om og fortjener. Er det køntri? Er det pop? Er det singer/songwriter-musikk? Er det americana? Svaret er egentlig ja til alt, men egentlig så er det ikke så viktig. Det som betyr noe er at det er god og personlig musikk skapt av en personlighet som har noe å melde. Det har Bjørn Tomren på alle slags vis.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Bad Science Fiction
Propeller Recordings/Border Music