Fire dager før Lillebjørn Nilsen gikk bort sang han “God natt Oslo”
sammen med Kari Svendsen. Den nydelige og sterke versjonen avslutter
et fantastisk møte med et av de ekteste menneskene jeg vet om – Kari
Svendsen.

Alle som har møtt Kari Svendsen på et eller annet vis bare vet det:
det du møter og/eller hører er så ekte og usminka som vel tenkelig.
Den dama har enkelt og greit ikke evnen til å gjøre seg til eller til
å pakke noe som helst inn i bomull. I en verden full av influensere og
mennesker og artister som gjør hva som helst for å få oppmerksomhet,
så gjør det så inderlig godt at Kari Svendsen finnes. Det har hun for
så vidt alltid gjort, men aktiviteten har i stor grad vært forbundet
med ekte møter med publikum – det er der hun trives aller best med
banjoen sin. Det har ført til at studiobesøka har vært av det sjeldne
slaget – forrige solo-plate kom i 1991!

Gode venner

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

Svendsens gode venner Marianne Berg og Rolf-Erik Nystrøm mente at det
var på høy tid at Svendsen – hun heter det blant venner – gjorde et
nytt studiobesøk og heldigvis lot hun seg overtale. Forholda blei lagt
til rette, Svendsen følte seg komfortabel og trivdes åpenbart og
Rolf-Erik Nystrøm har produsert og arrangert musikken på et fantastisk
vis. Det har ført til at vi får møte Svendsen på et nytt, men samtidig
usedvanlig troverdig vis i et repertoar vi kjenner henne godt igjen i.

Nye innfallsvinkler

Sjølsagt kunne Svendsen gått i studio og spilt inn “Bare døtt på”, “Å
den som var en løvetann” og “Far har fortalt” og mange av de andre
visene vi kjenner henne fra på “gamlemåten”, men det syntes verken hun
eller Nystrøm noe særlig om – heldigvis. I den forbilledlige
omslagshefte-teksten skriver Nystrøm om hvordan han har gått til
verket låt for låt og “samtidsmusikeren” Nystrøm har brukt sitt store
arsenal av innfallsvinkler til å gi låter som har utspring fra
1800-tallet, via revyviser fra forrige århundre og frem til
Lillebjørns “Tanta til Beate”, med et gitarspill av Knut Reiersrud som
verken Django eller Lillebjørn hadde drømt om, for så å avslutte med
“God natt Oslo” på et vis som fikk tårene til å renne i strie strømmer
her i heimen. Alle melodiene har fått ny innpakning, men med full
respekt for utgangspunktet og arrangementene løfter samtidg frem
Svendsen på et nydelig vis o.

Det siste møtet

Nystrøm tenkte på en rusletur i Oslos gater en mørk januardag i år at
det hadde vært fantastisk å få med seg Lillebjørn, som Svendsen hadde
vært gift med og som hun var god venn med hele livet, på plata på et
eller annet vis. Svendsen syntes om tanken og Lillebjørn sa ja med en
gang sjøl om han var sterkt redusert.

Det endte med at Svendsen og Nystrøm tok med seg det nye lydsporet til
“God natt Oslo” hjem til Lillebjørn. Han likte det sjøl om Nystrøm
hadde fjerna en akkord før hvert refreng. Rådhusklokkene er også med –
de samme klokkene som spilte “God natt Oslo” ei hel uke før Lillebjørn
blei sendt videre.

Uoppfordra synger Lillebjørn sammen med Svendsen på refrenget – det
aller siste den store Lillebjørn noen gang sang. Så uendelig vakkert,
sterkt, så flott og de som sitter igjen uberørt etter denne
opplevelsen, må nesten søke hjelp hos folk med lang utdannelse i
slikt.

-Takk for den vuggesangen, Kari sier Lillebjørn helt til slutt og
Svendsen svarer og ler:-Tusen takk, kjære Lillebjørn. De lille
dialogen kommer jeg aldri til å glemme. Aldri.

Bare én Svendsen

Det gjør nok en gang et sterkt inntrykk å møte Kari Svendsen – et
menneske og en artist jeg tror på. Hun vet hvor hun kommer fra og hun
vet hvem hun er. Dere får ta meg for den jeg er, høres det det ut som
hun sier. Det gjør jeg mer enn gjerne – ekthet, inderlighet og
skikkelighet vil alltid være hedersord i mi bok og Kari Svendsen har
alt dette.

Tusen takk for dere, både Lillebjørn og Kari. Dere har skrevet ei ny
side i minneboka mi.