Jeg har fått med meg at Charlotte Dos Santos har fått stor oppmerksomhet i de hippe kretser de siste åra. Med “Morfo” henger også uhippe meg på. Det er intet mindre enn veldig bra.
Charlotte Dos Santos (32), med brasiliansk og norsk opphav, har fått mye oppmerksomhet blant annet for ep-en “Cleo” som kom i 2017. Både her hjemme og internasjonalt blei ørene sperra opp og godorda sto i kø. Nå debuterer hun med en full-lengder og det er absolutt ingenting som tyder på at oppmerksomheten kommer til å avta. Tvert i mot!
Dos Santos har brukt pandemitida godt. Hun har skrevet mye ny musikk og samarbeida med en rekke produsenter for å skape de lydlandskapa hun har vært ute etter.
Med si inderlige, flotte og ofte sensuelle stemme og ditto uttrykk tar hun oss med inn i et univers som henter hemingsløst fra soul, funk, r&b, samba og tilsatt en dose jazz også. Seinest i høst samarbeida hun også på duo med Tord Gustavsen under Bærum Jazzfestival – ryktene skal ha det til at det var både spennende og vellykka.
Temamessig er det kjærlighet av både det slaget som fører noe godt med seg og den smertefulle det handler om – inkludert tillit og svik. Hun synger om og formidler et levd liv.
De nesten 43 minuttene forteller oss om ei stemme og et uttrykk med potensial til å nå nesten hvor som helst. Charlotte Dos Santos er en verdensartist i mine ører.
PS Hvem som spiller hva underveis her, kan jeg dessverre ikke fortelle. Coveret er fritt for slike opplysninger – bortsett fra produsentene. Ikke bra!
«Morfo»
Because Music/Universal
